Investigating co-creation in public service innovation contexts: A configurational approach

Abstract

Increased participation and cooperation, for instance with citizens and civil society organisations, is a frequently mentioned goal in studies of public innovations. Such external relationships are seen to be an important factor in the development of public service innovation. In order to apply co-creation successfully, it is particularly important to investigate when and how the involvement of users contributes to the success of public sector innovations. However, the sparseness of outcome oriented empirical studies of co-creation in the context of public service innovations has been pointed out by several researchers.

Through the application of mainly quantitative data from a large-scale survey conducted in public administrations in six European countries and a pilot survey conducted among NGOs in six European countries, the thesis supplements empirical research in the field, which has been dominated by case studies. The findings of the thesis illustrate the value of a configurational approach for understanding co-creation in public service innovation contexts, as it shows how different user involvement methods combine with other input factors to form working pathways (configurations) to new and improved public services. The findings enhance our understanding of the conditions under which co-creation occurs and leads to successful public service innovation.

The thesis thereby contributes to a better, empirically founded understanding of co-creation in the context of public service innovation. The thesis focuses in particular on the prevalence of co-creation in public service innovation as well as the effects of different context-dependent configurations (combinations of conditions) on service innovation outcomes, and on the participation of NGOs in co-creation activities with government. This empirical evidence base is important in order to implement co-creation successfully. The thesis also contributes to the understanding of co-creation as a concept by applying operational measures of co-creation methods. The knowledge of the suitability of different user involvement methods in different contexts created by this project can be used by policymakers and public sector managers to choose appropriate co-creation strategies for their service innovation contexts. Insights about the conditions under which co-creation positively impacts service innovation outcome also contributes to further developing co-creation- and service innovation theory.

SAMMENDRAG

Økt deltakelse og samarbeid, for eksempel med innbyggere og sivilsamfunnsorganisasjoner, er et hyppig nevnt mål i studier av offentlige innovasjoner. Slike eksterne relasjoner anses å være en viktig faktor i utviklingen av innovasjon i offentlige tjenester. For å lykkes med samskaping er det spesielt viktig å undersøke når og hvordan involvering av brukere bidrar til å lykkes med innovasjon i offentlig sektor. Imidlertid finnes det få resultat orienterte empiriske studier om samskaping i sammenheng med offentlige tjenesteinnovasjoner, noe som er blitt påpekt av flere forskere.

Gjennom anvendelse av i hovedsak kvantitative data fra en større undersøkelse gjennomført i offentlig forvaltning i seks europeiske land og en pilotundersøkelse gjennomført blant frivillige organisasjoner i seks europeiske land, supplerer avhandlingen empirisk forskning på feltet som har vært dominert av case-studier. Funnene i avhandlingen illustrerer verdien av en konfigurasjonell tilnærming for å forstå samskaping i offentlige tjenesteinnovasjonskontekster, da den viser hvordan ulike metoder for brukermedvirkning kombineres med andre innsatsfaktorer for å danne strategier (konfigurasjoner) til nye og forbedrede offentlige tjenester. Funnene øker vår forståelse av under hvilke forhold samskaping skjer og fører til vellykkede offentlige tjenesteinnovasjoner.

Avhandlingen bidrar dermed til en bedre, empirisk fundert forståelse av samskaping i sammenheng med offentlig tjenesteinnovasjon. Konkret fokuserer avhandlingen på utbredelsen av samskaping i offentlig tjenesteinnovasjon, samt effektene av ulike kontekstavhengige konfigurasjoner (kombinasjoner av betingelser) på tjenesteinnovasjonsresultater, og på deltakelse av frivillige organisasjoner i samskapingsaktiviteter med myndighetene. Et slikt empirisk kunnskapsgrunnlag er viktig for å kunne gjennomføre samskaping på en vellykket måte. Oppgaven bidrar også til forståelsen av samskaping som begrep ved å anvende operasjonelle måleindikatorer basert på ulike samskapingsmetoder. Kunnskapen om ulike metoder for brukermedvirkning i ulike kontekster skapt i dette prosjektet kan brukes av beslutningstakere og ledere i offentlig sektor til å velge hensiktsmessige samskapingsstrategier for sine tjenesteinnovasjonskontekster. Den skapte innsikten om under hvilke betingelser samskaping påvirker tjenesteinnovasjonsresultatet positivt, bidrar også til å videreutvikle teori om samskaping og tjenesteinnovasjon.