Which environmental factors influence pine marten populations and predation patterns in the boreal forest landscape?

Abstract

Skogsmår (Martes martes), heretter kalt mår, er en art tilknyttet eldre barskog innenfor den nordlige delen av sitt utbredelsesområde. Flatehogst og andre menneskeskapte endringer i skogstruktur kan derfor påvirke denne arten negativt, men det foreligger fortsatt begrenset kunnskap om disse forholdene. Jeg ville derfor belyse ulike faktorers påvirkning på mårens romlige fordeling, bestandsdynamikk og deres innvirkning på byttedyr innenfor boreale barskoger preget av skog- og landbruk. I min første artikkel (Artikkel 1) analyserte jeg data fra viltkamera med flerskala occupancy-modeller for å undersøke hvordan mårens fordeling i landskapet var påvirket av blant annet forekomst av hogstflater og eldre barskog (≥120 år). På landskapsnivå var forekomst av mår uavhengig av begge disse variablene. Innenfor en mindre skala (habitatnivå) var derimot forekomst av mår knyttet til eldre skog og kupert terreng, men avstand til hogstflater hadde ingen betydning. Ved hvert viltkamera hadde forekomsten av store steiner, og endringer i temperatur og snødybde, betydning for mårens oppdagbarhet. Artikkel II fokuserer på hvordan variasjoner i tilgang til viktige byttedyr – smågnagere - og ulike miljøfaktorer sammen påvirker abundans og dynamikk i mårbestanden. Basert på analyse av snøsporingsindekser fant vi ingen tydelig flerårig syklus i mårbestanden i Hedmark, Norge. Allikevel var mårens vekstrate positivt korrelert med smågnagere, og effekten av dette økte langs en høydegradient. Mårens bestandstetthet var høyest i områder med mye snø, smågnagere, eldre granskog, og i høyereliggende områder, mens bestandstettheten var lavest i områder preget av jordbruk. Måren er en generalistpredator, og smågnagere ser ut til å ha stor betydning for dens bestandsdynamikk og tetthet, spesielt i mindre produktive og høyereliggende områder med få alternative byttedyr. I Artikkel III brukte jeg data fra viltkamera for å undersøke hvordan ulike landskapsparametere påvirket risiko for reirpredasjon hos storfugl (Tetrao urogallus) forårsaket av rødrev (Vulpes vulpes) og mår. Reirpredasjon fra mår minket nær jordbruksarealer og hogstflater, og økte i områder med sammenhengende skog. Rødrevens predasjonsmønster var ikke påvirket av disse faktorene. Landskapsendringer fra skog til åpne områder ser ut til å være en ulempe for mår, i motsetning til rødrev, som er en utpreget habitatgeneralist. Samlet gir denne avhandlingen innsikt i hvordan endringer i biotiske og abiotiske faktorer påvirker mår i landskap preget av menneskelig aktivitet, og dette kan gi verdifull kunnskap for forvaltningen av mår og tilknyttede viltarter i Norge.

Abstract: The pine marten (Martes martes) is commonly associated with mature coniferous forest stands at the northern extent of its range. Anthropogenic landscape alterations, including clearcutting and forest conversion to agricultural land, may negatively impact this species although information on this is limited. Hence, in this dissertation, my aim was to identify important environmental factors influencing pine marten occurrence, abundance and predation in a boreal forest landscape altered by forestry and agriculture. In Paper I, I analysed four years of nationwide data collected using camera traps deployed across Norway. I used a multi-scale occupancy model to investigate how pine marten occurrence at multiple spatial scales is related to clearcuts and old forests (≥120 years). At the landscape level, pine marten occupancy was independent of either of these habitat types. At the habitat patch level, pine marten site use was positively associated with the presence of old forests and terrain ruggedness but not associated with nearby clearcuts. The presence of boulders, snow depth, and temperature influenced the detection of pine martens. While previous studies suggest that pine martens prefer older forests and avoid clearcuts, current clearcutting practices in Norway do not appear to influence their occupancy at a broad scale. Paper II focused on the influence of environmental factors and microtine rodent abundance on pine marten population growth rates and abundance. Based on analyses of snow tracking indices, I found no evidence of cyclicity in pine marten populations in Hedmark, Norway, although their annual growth rates correlated positively with microtine rodent abundance as a function of increasing elevation. Pine marten abundance increased with elevation, snow depth, density of mature spruce forest, and microtine rodent abundance, but decreased with increased agricultural land density. Microtine rodents are important prey species, potentially influencing pine marten population dynamics in less productive, higher elevation areas with limited alternative prey. In Paper III, I used data from camera traps placed at capercaillie (Tetrao urogallus) nests to investigate how different landscape factors influence the risk of nest predation by pine martens and red foxes (Vulpes vulpes). Rates of nest predation by pine martens declined with increasing agricultural land density and tended to increase along gradients from clearcuts to forest interiors, while predation rates by red foxes were not influenced by these factors. The conversion of forests to open habitats appears to place pine martens at a disadvantage relative to red foxes, which are habitat generalists. This dissertation provides insights regarding the influence of biotic and abiotic factors on pine martens over time and space in human-modified landscapes. My findings could be instrumental in the effective management and conservation of pine martens and analogous species in Norway.