dc.contributor.author | Sigurjónsson, Thorsteinn | |
dc.date.accessioned | 2012-05-21T12:29:51Z | |
dc.date.available | 2012-05-21T12:29:51Z | |
dc.date.issued | 2007 | |
dc.identifier.citation | Sigurjónsson, T. (2007). Barns kartlesing:et samspill mellom kartleser, kart og terreng. Oslo: Norges Idrettshøgskole | no_NO |
dc.identifier.isbn | 978-82-50-20403-4 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/132018 | |
dc.description.abstract | I denne avhandlingen rettes fokus mot kartlesing i orientering, der kartlesingsprosessen betraktes som en helhet bestående av kartleseren, kartet og terrenget; et kartlesingsøkosystem.
Det tas utgangspunkt i at kartleserens kognitive prosesser ikke begrenser seg til
indre relasjoner mellom tanker og begreper, men at de også er uløselig knyttet til terrenget.
For kartleseren er det derfor sentralt å etablere og opprettholde kontakt med sine omgivelser
(kart og terreng). Hensikten med arbeidet har vært å generere data til følgende
problemstillinger:
Hva kjennetegner barns utvikling av erfaringer med kartlesing i orientering?
Hva kjennetegner samspillet mellom kartleser, kart og terreng?
Merleau-Pontys (1962) fenomenologi og Gibsons (1979) økologiske tilnærming til persepsjon
er benyttet som begrepsmessig rammeverk og analyseverktøy.
For å belyse problemstillingene er det gjennomført datainnsamlingen med kvalitativ
tilnærming i form av to feltstudier. Viktige kriterium for valg av områder for testløypene, var
at de skulle representere et naturalistisk miljø. Arenaene skulle tilby trygghet samtidig som de
skulle gi tilstrekkelige orienteringsmessige utfordringer.
Utvalget bestod av 4 elever, 2 gutter og 2 jenter, ifra hvert trinn på barne- og
mellomtrinnet ved Søbakken skole. Dette utgjorde totalt 28 barn i alderen fra 5 år og 11
måneder til 12 år og 6 måneder.
Informantene gjennomførte testløypa parvis. For å sikre at samtalene ble registrert ble
informantene utstyrt med trådløs myggmikrofon der samtalen ble spilt inn på minidisk.
Videobilder ifra et av barnas syns-perspektiv ble oppnådd ved å benytte hodemontert kamera.
Direkte i etterkant av gjennomføringen ble det gjennomført samtale hvor forsker spilte av
hendelser fra videoopptakene. Benyttelse av denne metoden ga mulighet for at forsker i
etterkant kunne gå tilbake i materialet og gjenskape de enkelte situasjoner og hendelser, og
slik få informantene til å reflektere over disse.
Resultatene indikerer to ytterpunkter i forhold til å beskrive samspillet i kartlesingsøkosystemet.
I den ene enden er det atferd som kjennetegnes ved at kartleseren skaper en klar
beredskap for sin forflytning, noe som gir utslag i et aktivt samspill. I den andre enden er det
atferd som kjennetegnes ved at kartleseren i liten grad skaper en beredskap. Her rettes
oppmerksomheten i stor grad mot retning og i mindre grad mot konkrete terrengdetaljer. Det
fører igjen til at de erfarer usikkerhet og det igangsettes refleksjon der de mer aktivt forsøker å
fokusere på konkrete terrengdetaljer på kartet og i terrenget.
Et viktig resultat i studien er at det symbolske orienteringskartet erfares som et
vanskelig hjelpemiddel. Informantene har derfor problemer med å danne en klar beredskap for
sin forflytning. Informantene på småskoletrinnet gjennomfører deler av testløypen med
perspektivkart. Med dette hjelpemiddelet er de i stand til å danne en klarere beredskap, noe
som gjør at de blir mer aktivt søker etter handlingstilbydelser.
Avslutningsvis reflekteres det rundt hvilke implikasjoner resultatene kan/bør ha for
praksis og utdanning innen nybegynneropplæring i orientering. | no_NO |
dc.description.abstract | Engelsk sammendrag (abstract): The focus of this dissertation is on map-reading in orienteering. The map-reading process is
regarded as a whole, comprising the map-reader, the map and the terrain; a map-reading
ecosystem. The map-reader’s cognitive processes are not limited to inner relations between
thoughts and concepts, but are regarded as being inseparable from the terrain. Therefore it is
important for the map-reader to establish and maintain contact with his or her environment
(map and terrain). The intention with this work has been to generate data to these problem
formulations:
What characterises children’s development of experiences of map-reading in orienteering?
What characterises the interplay between the map-reader, the map and the terrain?
As a conceptual framework and an analytical tool Gibson’s (1979) ecological
approach to perception and Merleau-Ponty’s phenomenology (1962) were adopted.
To illuminate the specific research the collection of data was carried out in a
qualitative methodological approach manner. An important criterion for the choice of arenas
was that they had to represent a naturalistic environment. The arenas had to be safe as well as
presenting sufficient challenges for the orienteering.
The empirical material was generated from audio and video-taped fieldwork in a
naturalistic setting with follow-up conversations where specific situations from the fieldwork
were watched on a television. The techniques of head-mounted-camera were used. Two
fieldworks where carried out. One of them took place in a school area where 16 children - 8
girls and 8 boys aged 5:11 to 9:7 - participated. The other took place in woodland in the
neighbourhood of the school and 12 children - 6 girls and 6 boys aged 9:11 to 12:6 -
participated.
The empirical material indicates two extremes with regards to describing the
interaction in the map-reading ecosystem. At the one extreme there is behaviour which is
characterised by a clearly defined readiness for the forthcoming movement. This gives focal
awareness and active interaction between the child, the map and the terrain. At the other
extreme there is behaviour where the child only to a small degree forms a readiness for his or
her movement. The attention is pointed towards direction and less towards specific terrain
detail. Therefore the children in this case experience hesitancy, and a more active reflection
where they try to focus on specific terrain detail on the map and in the terrain is initiated.
An important finding in the study is that the symbolic map is experienced as a difficult
aid. Therefore the children have difficulties in building up a good state of readiness for the
terrain they are to move around in. The children in the primary school carry out parts of the
course with perspective maps. With this aid they are able to form more clearly defined
readiness and become more focused on specific terrain details.
On the basis of the findings some implications for teaching map-reading and mapunderstanding
are discussed and a model for a progressive approach is suggested. | eng |
dc.language.iso | nob | no_NO |
dc.publisher | Norges Idrettshøgskole | no_NO |
dc.subject | barn | no_NO |
dc.subject | kartlesing | no_NO |
dc.subject | orientering | no_NO |
dc.subject | kognisjon | no_NO |
dc.subject | terreng | no_NO |
dc.subject | fenomenologi | no_NO |
dc.subject | persepsjon | no_NO |
dc.subject | økologisk tilnærming | no_NO |
dc.subject | orienteringsløp | no_NO |
dc.title | Barns kartlesing: et samspill mellom kartleser, kart og terreng | no_NO |
dc.type | Doctoral thesis | no_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Social science in sports: 330::Other subjects within physical education: 339 | no_NO |