| dc.description.abstract | Veien har vært og fremdeles er lang, også blant en del av soldatene som har representert Norge i utenlandstjeneste. Noen kjemper fortsatt i erstatningsspørsmål etter endt tjeneste, for skader de ble påført. Veien tilbake til det sivile samfunnet er i noen tilfeller uoverkommelig for individet alene, og må derfor søke hjelp hos fagpersoner.
Forsvaret fremstår i dag som en enhet med kompetanse innen krisehåndtering for sine egne ansatte. Kameratstøtte og oppfølging er blitt viet oppmerksomhet både i fra regjering og Forsvaret. På Bæreia ved Kongsvinger har forsvaret et unikt tilbud til mennesker som har tjenestegjort i utenlandsopperasjoner (Veteransenteret).
Jeg har i denne oppgaven undersøkt om det ønsket som blir uttrykt fra veteranorganisasjonene på vegne av veteraner, blir fanget opp og satset på fra Forsvaret og Regjeringen.
Min konklusjon i denne veldig smale studien av litteratur, samt samtaler med noen få veteraner, forteller meg følgende:
Dagens veteraner, og deres familie og/eller pårørende får i dag et godt tilbud som ivaretar en del av deres behov. Men gamle veteraner uten organisasjonstilknytning, vil kanskje se tilbudet komme for sent for deres del. Uansett finner jeg utviklingen i riktig retning for veteranenes uttalte behov og ønsker. | no_NO |
