| dc.description.abstract | Fungerer bistandsinstruksen optimalt slik den i dag praktiseres?
I dagens virkelighet er det fra tid til annen behov for samarbeid mellom samfunnets sivile maktapparat, politiet, og institusjonen som skal beskytte landet mot ytre trusler, Forsvaret. Dette samarbeidet er regulert i ”Instruks om Forsvarets bistand til politiet”, FOR 2003-02-08 nr 220, oftest bare omtalt som bistandsinstruksen. Frem til sommeren 2011 har denne bistanden i all hovedsak dreid seg om administrativ og operativ bistand. Den 22. juli 2011 ble det imidlertid behov for å be om håndhevelsesbistand. Politiets ressurser var ikke tilstrekkelig i situasjonen som oppstod denne dagen, og Forsvaret ble bedt om å være beredt til å bistå med å søke etter, og eventuelt pågripe én eller flere terrorister.
I denne prosjektoppgaven ser vi nærmere på om bistandsinstruksen fungerer optimalt slik den i dag praktiseres. Er instruksens utforming og den etablerte bruken av den til hinder for at Forsvaret kan gi rask bistand til politiet når det er behov for det?
Vi har også sett nærmere på hva som finnes av uformelle kontaktlinjer mellom politiet og Forsvaret – om disse kan effektivisere prosessen, og om de i så fall burde bety mer for iverksettelsen av bistanden.
Vi har rettet fokus mot håndhevelsesbistand. Er det slik at når behovet er størst, og tiden knappest, det tar lengst tid å få bistand? Hva er i så fall årsaken til dette? | no_NO |
