Aktivitetsvaner og motiver for fysisk aktivitet hos tidligere toppidrettsutøvere

Abstract

Problemstilling Målet med denne undersøkelsen var å undersøke de fysiske aktivitetsvanene til tidligere idrettsutøvere og hva for motiv de har for å være fysisk aktive i dag. Forskningsspørsmål og problemstilling for denne undersøkelsen er; Hva er de fysiske aktivitetsvanene og hvilke motiver for fysisk aktivitet har tidligere toppidrettsutøvere? Teori For å forklare forskningsdeltakernes motivasjon for fysisk aktivitet før og etter idrettskarrieren har jeg valgt å bruke selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 2002). Selvbestemmelsesteorien er en motivasjonell teori som er brukt både i idrettslig og helsemessige sammenhenger for bedre å forstå hva som påvirker individers handlinger og motivasjon for fysisk aktivitet (Ng et al, 2012). Selvbestemmelsesteorien skiller mellom ytre og indre årsaker for motivasjon. Teorien forklarer motivasjon som en driv for å tilfredsstille menneskelige kjernebehov; autonomi, kompetanse og tilhørighet som ved tilfredstillelse gir forbedret psykologisk funksjon og trivsel (Deci & Ryan, 2002; Lemyre, 2005). Ved å se på idrettsutøveres fysiske aktivitetsvaner i dag har jeg også benyttet meg av karriereovergangsteorier som forklarer overgangsfasen mellom en aktiv idrettskarriere til et liv utenfor idretten som en prosess der utøvere vil oppleve økonomiske, yrkesmessige og identitetsrelaterte utfordringer og endringer (Lavallee, 2002). Metode Åtte tidligere idrettsutøvere likt fordelt mellom kjønn og idrettene langrenn og fotball ble intervjuet høsten 2012. Generelle spørsmål rundt forskningsdeltakernes fysiske aktivitetsvaner og motiv for å være fysisk aktive ble stilt i forhold til oppvekst, idrettskarriere, karriereovergang og nå tilstand. Analyse metoden ble rettet mot grounded theory etter en helhetsvurdering av datamaterialet etter transkriberingen (Glaser & Strauss, 1967). Analyse prosessen gjennomgikk tre faser; åpen, aksial og selektiv koding med en fortetting av teksten mellom den aksiale kodingen (Strauss & Corbin, 1998). Resultater og konklusjon Forskningsdeltakerne viste høy grad av motivasjon og fysisk aktivitet både før og etter idrettskarrieren, der motivasjonen for fysisk aktivitet gikk fra være indre motivert før 4 idrettskarrieren til å bli mer ytre motivert etter. De fysiske aktivitetsvanene til forskningsdeltakerne var preget av stor variasjon og mengde både før og etter karrieren. Sett opp mot Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet både for barn og voksen er forskningsdeltakerne langt over minste kravet (helsenorge s.a). Den eneste negative faktoren som ble funnet i forhold til fysisk aktivitet etter karrieren var skader. En viktig faktor i forhold til denne motivasjonelle endringen i forhold til fysiske aktivitetsvaner var forskningsdeltakernes identitet, som virker å være knyttet opp mot deres idrett. Karriereovergangen viste å ha liten effekt på forskningsdeltakernes idrettslige identitet noe som førte til at de sammenlignet fysisk aktivitet og fysisk kapasitet og før og etter idrettskarrieren. Dette førte til noen tilpasningsproblemer i forhold til hvordan de forholdt seg til fysisk aktivitet rett etter karrieren. Fellesnevneren er likevel at alle forskningdeltakerne vendte tilbake til en hverdag der fysisk aktivitet var en naturlig og viktig del av deres liv. Dette viste seg både gjennom valg av jobb/yrke og trening og aktivitetsformer. En kan med det argumentere for at karriereovergangen hadde en positiv effekt på deres fysiske aktivitetsvaner etter karrieren. Med utgangspunkt i helseanbefalingene kan det konkluderes med at deltagerne i denne undersøkelsen alle har en positiv helseatferd når det kommer til fysisk aktivitet.