| dc.description.abstract | Den demografiske utviklingen i Norge og Europa viser at andelen eldre i befolkningen stadig øker. Utviklingen genererer et behov for større ressurser til helse og omsorgssektoren, samtidig presser kravet til nye eller proaktive tjenester seg frem. Innovasjonen tryggere hjem konseptet er utgangspunktet for denne studien. Tryggere hjem konseptet er utviklet med elektronisk styring, tilsyn og kommunikasjons funksjoner som er videreutviklet fra smarthusteknologi. Slik teknologi gir mulighet for styring av ulike funksjoner som kommunikasjon mellom bolig og tjenesteytere samt aktivt eller passivt tilsyn i boligen. Caset i oppgaven består av tre hovedaktører. Privat produktutvikler som har utviklet tryggere hjem konseptet. Konseptet er delvis integrert som et pilotprosjekt ved omsorgsboliger, i Nord-Odal kommune som er den andre aktøren. Brukerne som har kjøpt leiligheter som omsorgsboliger er den tredje aktøren. Oppgaven har som mål å belyse hvilke forhold ved rammebetingelsene og ved samhandlingen aktørene vektlegger som hemmende eller fremmende for produktutvikling i tryggere hjem konseptet. Aktørene plasseres inn i et systemisk innovasjonsperspektiv, der produktinnovasjonen og den potensielle prosessinnovasjonen ved tryggere hjem konseptet, er del av et innovasjonssystem. Fokus på åpne eller lukkede grenser mellom aktørene i systemet er helt sentralt for å kunne definere graden av samhandling. Kvalitativ metode danner grunnlaget for innhenting av data hos aktørene ved bruk av semi-strukturerte intervjuer. Data drøftes ved å presentere funn inn i ulike sammenhenger for å synliggjøre rammebetingelser og forhold ved samhandling slik de oppfattes av aktørenes. Disse sammenhengene relaterer seg til faktorer som påvirker adaptasjon av innovasjoner, økonomiske og organisatoriske forutsetninger, motivasjon, insitamenter, kommunikasjon, læring og policy learning. Vi har identifisert to interessegrupper blant aktørene. En gruppe på operativt nivå i pleie- og omsorgssektoren og en gruppe hos daglig ledelse i Tryggere hjem AS. Disse interessegruppene har ulike målsettinger knyttet til tryggere hjem konseptet. Både leverandøren og operativt nivå i kommunens omsorgstjeneste har begge god intern samhandling og et bevisst forhold til utvikling. Det innebærer et sterkt fokus på å ta i bruk nye metoder i forbindelse med innføringen av nye hjelpemidler og tilpassning av tjenester til brukerne. Begge aktører lærer gjennom samhandling med eksterne samarbeidspartnere, men de har ingen samhandling knyttet til utvikling av tryggere hjem konseptet. Kommunikasjonen knyttet til utviklingen av innovasjonen er i lite grad koordinert mellom de ulike aktørene, og internt i organisasjonen hos den enkelte aktør. Funn viser at alle aktørene oppfatter at det eksisterer store svakheter ved kommunikasjonen slik den var ved prosjekteringen av boligene og gjennom initiering samt implementering av tryggere hjem konseptet. Det synes å være mange barrierer som skal brytes for at tryggere hjem konseptet kan realiseres i sin helhet med både tilsyn, styring og kommunikasjonsløsninger. De ulike forhold ved rammebetingelsene og ved samhandlingen er samlet til hinder for åpning av grensene mellom aktørene. Det er allikevel muligheter for en videre produktutvikling i tryggere hjem konseptet ved at aktører på operativt nivå i kommunen og hos leverandøren, ønsker et samarbeid hvor brukernes omsorgsbehov kartlegges. Slik kartlegging er også utgangspunkt for tilpassning av teknologi til brukerne. Leverandøren og bruker kan som produktutvikler og kunde samhandle om utviklingen av styringselementene i tryggere hjem konseptet på tross av de funn som viser at det er vanskelig å bryte ned grensene mellom aktørene. | en |
