Veien fra alkoholavhengighet til rusfrihet -hva hjelper? Sett fra brukerens perspektiv.

Abstract

Denne studien fokuserer på ”veien fra alkoholavhengighet til rusfrihet – hva hjelper? Sett fra brukerens perspektiv”. Den har til hensikt å øke kunnskapen blant behandlere om brukernes synspunkter og erfaringer med hva som hjelper for å bli rusfri. Målsetningen er å utvikle en mer helhetlig behandlingstilnærming til alkoholavhengige pasienter. Ved å fokusere på den subjektive opplevelsen, vil man kunne skape økt brukermedvirkning innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Studien har en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming med et eksplorativt og deskriptivt design. Den bygger på kvalitative forskningsintervju av seks informanter rekruttert fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), Mental Helse og Anonyme Alkoholikere (AA). Datamaterialet er analysert med en kvalitativ innholdsanalyse. Studiens funn viser at veien fra alkoholavhengighet til rusfrihet er sammensatt av flere bedringsfaktorer. Disse faktorene vil gjensidig påvirke hverandre og kan ikke ses på som enkeltstående faktorer som alene bidrar til rusfrihet. Brukernes alkoholforbruk har ofte ført til en rekke konsekvenser som har bidratt til en bevisstgjøringsprosess. Underveis i denne prosessen ble eksistensielle spørsmål berørt. Dette førte ofte til modning og en vending i livet, noe som bidro til endret tankemønster. Samspillet og relasjonen til andre hadde også betydning. Noen tok del i dette gjennom andres brukererfaringer. Det skapte et fellesskap og en opplevelse av å bli forstått. Brukerne som bidro i studien hadde alle mottatt behandling og påpekte viktigheten av rammer og strukturer under behandlingsforløpet. Det handlet om å få nok tid slik at en god relasjon kunne utvikles, samt å bli skjermet fra hverdagens forpliktelser. Flere hadde mottatt ulike behandlingstilnærminger, men det avgjørende syntes å være den gode relasjonen. Den bygde på egenskaper ved hjelperen som å bli møtt på alvor, med respekt, varme og omsorg. Det å lære å håndtere ubehagelige følelser var også vesentlig. Mange hadde tidligere benyttet rus for å dempe disse følelsene. For å opprettholde rusfriheten ble ulike strategier tatt i bruk. Det handlet om å være ærlig, det å ikke skylde på andre og vise ydmykhet ved å kunne be om unnskyldning. Bruk av dagbok var en strategi og et viktig verktøy til å bearbeide tanker og følelser. Håpet og troen ble sett på som en kraft som ga styrke og bidro til å fremme bedringen.