Kommunale behov for ambulerende tjenester relatert til psykisk lidelse hos mennesker med psykisk utviklingshemning

Abstract

Mens man tidligere mente at mennesker med psykisk utviklingshemning ikke kunne utvikle psykiske lidelser, har fagfolk de siste årene hatt fokus på at også denne målgruppen kan utvikle psykiske lidelser. Tidligere forskning har funn som tilsier at målgruppen ikke får den nødvendige oppfølging og at kommunene har vansker med å få tak i påkrevet kompetanse. I denne oppgaven har jeg sett på hvilke behov kommunene har for ambulerende tjenester for mennesker med psykisk utviklingshemning og psykisk lidelse. Målet med oppgaven var å finne grunnlag og områder for å kunne innfri kommunenes, og dermed mennesker med psykisk utviklingshemning, behov for ambulerende tjenester. Oppgaven er basert på spørreundersøkelse gjort gjennom spørreundersøkelse som er sendt til alle kommuner og bydeler i Østfold, Akershus, Oppland, Hedmark og Oslo ved pleie – og Omsorgsansvarlig for mennesker med psykisk utviklingshemning. Teorien er bygget på tidligere forskning, undersøkelser og artikler som er foretatt. Funn i undersøkelsen peker i retning av at kommunene har størst behov for veiledning og kompetansehevende tiltak i form av kurs og seminarer. Undersøkelsen viser også at behovet for ambulerende tjenester er tilstede. Kommunene gir uttrykk for at behovene er sammensatte og varierte. Det er litt påfallende at kommunene gir uttrykk for at spesialisthelsetjenesten unndrar seg ansvar for målgruppen ved at kompetansen ikke er tilstrekkelig. Kommunene mener at fastlege og habiliteringstjenesten mangler nok kjennskap om utviklingshemning og psykiske lidelser. Dessuten er kommunene av den formening at alle som arbeider med mennesker med psykisk utviklingshemning og psykisk lidelse har behov for mer kunnskap. Det er å håpe at resultatene i oppgaven vil ha betydning for hvordan en psykiatrisk avdeling for mennesker med psykisk utviklingshemning og psykisk lidelse kan organisere et ambulerende tilbud for målgruppen. På denne måten vil forhåpentligvis kommunen kunne yte bedre tilbud til en sårbar gruppe mennesker som igjen vil kunne få en bedre hverdag og et bedre liv.