Relasjonsarbeid i ambulante team : en kvalitativ studie av miljøterapeuters erfaringer med relasjonsarbeid i barne- og ungdomspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste

Abstract

Norsk: Hensikten med denne studien er å undersøke og belyse hvilke erfaringer miljøterapeuter har med relasjonsarbeid i ambulant team innenfor barne- og ungdomspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Gjennom bevissthet om arenaen der psykiatrien møter ungdom og familie, kan omgivelsene bli et instrument i behandlerens intervensjon. Metode Studien har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming med vekt på en deskriptiv design. Dataene er fremkommet på grunnlag av fem kvalitative intervju med sykepleiere, barnevernspedagoger og pedagoger, som arbeidet med tolv- til attenåringer i ambulante team i barne- og ungdomspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Analysen er basert på Kvales (1997) kvalitative metodebeskrivelser. Hovedfunn Studiens funn viser at den ambulante arbeidsformen i barne- og ungdomspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste er fleksibel, med mulighet for individuelt tilpassede behandlingsløsninger. Fleksible rammer for involvering av ulike personer og hjelpeinstanser, møtested, tid, tilgjengelighet og behandlingsmetoder gir mulighet for kontinuerlig tilpasning til behandlingsrelasjonen. Tilstedeværelse i ungdommens faktiske liv, er vesentlig for relasjonsdannelsen og relasjonsforståelsen, og gir mulighet til å følge ungdom gjennom forandringer. Intervjupersonene arbeider for brukermedvirkning der miljøterapeutene nedtoner sin ekspertrolle. Hensynet til autonomi er essensielt i ambulant relasjonsarbeid med ungdom. Rollen som gjest og terapeut og det å forholde seg til flere enn en, er særlig komplekse sider ved relasjonsarbeidet. Det ambulante arbeidets selvstendige og komplekse art stiller store krav til struktur og faglig innsikt fra miljøterapeutens side. Nære relasjoner kombinert med stillingens ensomme karakter bør forplikte til opprettelse av fora for refleksjon med kollegaer

English: The aim of this study is to explore and illuminate milieu therapist’s experiences working with relations in ambulatory teams within child- and adolescents psychiatric specialist services. Through being conscious about the environments the therapist meet adolescents and their families, the environment can become an instrument in the treatment. Method This study has a hermeneutic phenomenological approach with focus on a descriptive design. The data is derived from five qualitative interviews with nurses, pedagogues and pedagogues specialized in child welfare and pedagogues, working with twelve- to eighteen year old clients, employed in ambulatory teams within child- and adolescents psychiatric specialist services. The analysis is based on Kvale’s (1997) descriptions of qualitative method. Results The findings show that the ambulatory work within child- and adolescents psychiatric specialist services is flexible with regards to the possibilities for individually adjusted interventions. Flexibility in the involvement of different persons and professional helpers, meeting place, time, availability and treatment methods, makes a continuous adjustment of the treatment in the relation possible. To be present in the adolescents’ real life, is essential for the origin of the relation and how the relation is understood, and makes it possible to follow the adolescent through changes in his or her life. The informants minimize their professional role, in order to establish a cooperative relation with their clients. The milieu therapist’s consideration of autonomy is essential in outpatient treatment with adolescents. Particularly complex aspects in the work with relations, is the role as a guest and therapist simultaneously, and to withhold to more than one person. The solitary and complex character of ambulatory work as, demands a high degree of structure and professional knowledge from the milieu therapist. Close relations combined with a solitary professional situation, calls for regular meetings and debriefings with colleagues.