dc.contributor.author | Støkket, Heidi | |
dc.date.accessioned | 2010-05-28T14:18:17Z | |
dc.date.available | 2010-05-28T14:18:17Z | |
dc.date.issued | 2009 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/132502 | |
dc.description.abstract | Norsk: Denne oppgaven beskriver en kvalitativ studie hvor en gruppe sykepleiere i en skjermet enhet møttes tre ganger for å belyse sentrale temaer i demensomsorgen. Temaene ble stilt som åpne spørsmål for å kunne kartlegge sykepleiernes erfaringer og tanker omkring sitt arbeid. Motiverende forhold for å gjøre denne studien var; det forventede økende antall eldre og dermed demente i den vestlige befolkningen og de utfordringer vi står ovenfor når det gjelder rekruttering av helsepersonell, påstanden om at ”Kunnskapen om og interessen for de aldersrelaterte sykdommene er i dag for liten, og det gir liten yrkesmessig status å ha sitt arbeid innen tjenester til eldre” (Sosial og helsedirektoratet 2007:98)
Hensikten med studien var å søke å belyse hvilke utfordringer og muligheter som finnes i demensomsorgen fra et klinisk sykepleieperspektiv. Svarene ble behandlet hermeneutisk gjennom oppfølgingsspørsmål for å sikre enighet om tolkningen. Sykepleierne opplevde at det ga liten status å arbeide med eldre, men at det ga mer status å arbeide i en skjermet enhet enn i vanlig sykehjem. De så større muligheter til å drive helhetlig sykepleie grunnet bedre bemanning og større muligheter i inne - og ute - miljøet. Viktige egenskaper de mente var viktige hos en sykepleier i demensomsorgen var; evne til empati, etisk refleksjon og toleranse for angst og uro hos beboerne. Sykepleiers ansvar som leder og rollemodell ble fremhevet som særlig viktig. Sykepleierne opplevde at de hadde et ansvar for egen og andres psykiske helse, opprettholdelse og videreutvikling av faglighet i demensomsorgen. Behov hos demente som særlig måtte vektlegges var; en meningsfull hverdag, mestringsfølelse, identitet, verdighet og velvære. Viktigheten av å se tilleggsymptomer som somatisk sykdom og depresjon, ble vektlagt. Utfordringer i demensomsorgen var; mye bruk av ufaglærte, mangel på måloppnåelse, små arbeidsgrupper hvor sårbarhet for kritikk er stor og utfordrende atferd hos beboere. Avgjørende for trivsel i demensomsorgen var; godt samarbeid mellom kollegaer og ledelse, arenaer for validering av følelser, etiske diskusjoner og faglig påfyll. For å avdekke om funnene var uttrykk for lokale forhold ble denne studien sammenlignet med annen aktuell og relevant forskning. For å løfte praksisnære beskrivelser og meninger opp på et mer teoretisk nivå, ble forskningen drøftet og sett i lys av ulike teorier innen sykepleie, psykisk helsearbeid og medisin. | en_US |
dc.description.abstract | English:
This is a qualitative study where a group of nurses in a shielded unit met three times to illustrate the central issues in dementia care. The topics were posed as open questions in order to map the nurses’ experiences and thoughts about their work. Motivating factors for making this study were; the expected increasing number of older and thus dementia in the western population and the challenges we face in terms of recruitment of health personnel; the statement that "The knowledge of, and interest in, the age-related diseases, are to small, and it provides little professional status to have their employment in services to the elderly "(Sosial og Helsedirektoratet 2007:98). The purpose of this study was to illuminating the challenges and opportunities that exist in dementia care from a clinical nursing perspective. The answers were treated hermeneutic through follow-up questions to ensure agreement on the interpretation. The nurses felt that it gave little status to work with the elderly, but that it gave more status to work in a sheltered unit than in the usual nursing home. They saw greater opportunities to engage in holistic nursing because of more staff and better opportunities in the inside - and outside - the environment. Key features they thought were important fo a nurse in dementia care were; ability of empathy, ethical reflection and tolerance of anxiety and unrest among the residents. Nurse's responsibility as leader and role model was highlighted as particularly important. The nurses felt that they had a responsibility for their own and others' mental health and the maintenance and further development of approaches in dementia care. Needs of dementia who had particularly emphasized were; a meaningful life, sense of mastery, identity, dignity and well-being. The importance of seeing additional symptoms such as somatic disease and depression were emphasized. Challenges in dementia care were; heavy use of unskilled, lack of achievement, small workgroups, where vulnerability to criticism is great and challenging behavior of residents. Decisive factors for job satisfaction in dementia care were; good cooperation between colleagues and management, venues for the validation of feelings, ethical discussions and refresh their skills. To determine whether the findings were an expression of local conditions, this study compared to the current research done elsewhere. To lift the practice close descriptions and opinions on a more theoretical level, the research was discussed and viewed in light of various theories in nursing, mental health work and medical. | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.subject | sykepleie | en_US |
dc.subject | demens | en_US |
dc.title | Sykepleieres utfordringer og muligheter i demensomsorgen | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Nursing science: 808 | en_US |