Pårørendes medvirkning i nettverksmøter

Abstract

Samarbeidsprosjektet «Felles utvikling», med bruk av metoden «Åpne samtaler» i nettverksmøter, har hatt som mål å øke kompetansen om psykiske vansker hos ungdom fra 13 år til unge voksne under 26 år, og drive forebyggende helsearbeid. Metoden skulle aktivisere ressursene hos ungdommen og deres private og profesjonelle nettverk. Hensikt Hensikten med denne studien er å undersøke pårørendes og fagpersoners erfaringer gjennom deres felles samarbeid med nettverksmøter gjennom prosjektet «Felles utvikling» i to utvalgte kommuner i Norge. Metoden Metoden har en hermeneutisk – fenomenologisk tilnærming, som bygger på en metode som er kvalitativ, utforskende og beskrivende. Det har blitt utført semistrukturert intervju med en foresatt og to-stegs fokusgruppeintervju med seks fagpersoner. Funn Hvis ungdommene samtykker, prøver fagpersonene til en viss grad å involvere foresatte, både som rådgivere og samarbeidspartner. Dersom ungdommene ikke ønsker å involvere foresatte, kan det sees på som et hinder for at foresatte kan medvirke i informasjonsarbeidet. Det er usikkert om omfanget av informasjonsarbeid er tilstrekkelig, og om fagpersonene involverer foresatte aktivt i informasjonsarbeidet. Fagpersonene tar i mot foresatte når de blir oppsøkt av dem. Dette kan gi foresatte større opplevelse av medvirkning. Når fagpersonene benytter seg av de uformelle samtalene med pårørende, vil det styrke fagpersonenes utsagn om betydningen av foresattes medvirkning. Konklusjon Det kan tyde på at foresatte må vise initiativ og være ressurssterke dersom de skal bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte, for å kunne medvirke i rehabiliteringsprosessen. Fagpersonene legger visse føringer for at foresatte skal medvirke aktivt.

Engelsk sammendrag (abstract): The project "Community development", using the method of "Open discussions" in the network meetings, have aimed to increase knowledge about mental health problems in adolescents from 13 years to young adults under 26 years, and preventive health care. The method was to activate the resources of youth in their entire network. Purpose The purpose of this study is to examine parents and professionals experiences through their joint collaboration with the network meetings through the project "Joint development" in two selected municipalities in Norway. The method The method has a hermeneutic - phenomenological approach, based on a method that is qualitative, exploratory and descriptive. It has been conducted semi-structured interview with one parent and two-stage focus group interviews with six experts. Findings If young people agree, professionals try to a certain extent, to involve parents, both as advisors and partners. If young people do not want to involve parents, it can be seen as an obstacle that parents can participate in information work. It is doubtful if the extent of information work is adequate, and whether professionals involve parents actively in information work. Professionals accept their parents when they are approached by them. This can give families feeling of participation. When professionals make use of the informal conversations with parents, it will strengthen the professionals 'statement about the importance of parents involvement. Conclusion It may indicate that the families has to demonstrate initiative and be resourceful if they are to be treated in a satisfactory manner, in order to assist the rehabilitation process. Professionals make plans for family members to participate actively.