Det er uakseptabelt, men menneskelig å feile Om hvordan helsepersonell opplever feil i pasientbehandlingen

Abstract

Helsepersonell som gjør feil eller involveres i uheldige hendelser i sitt arbeid, kan få psykiske reaksjoner etterpå, ifølge vitenskapelige litteratur. Lover og forskrifter gir mange pålegg som er vanskelig å gjennomføre, og ansatte som trenger lovbestemt beskyttelse, får ikke alltid den hjelpen de trenger, men opplever taushet og unngåelse av temaet ”feil” på arbeidsplassen. Oppgaven bygger på funn fra en kvalitativ intervjuanalyse med sykepleiere på sykehjem. Som metode for datainnhenting er det benyttet fokusgruppeintervju i to møter som gav empiriske funn om sykepleiernes opplevelser. Analysen er foretatt med metode etter Giorgi og fortolket ut fra fenomenologisk hermeneutisk perspektiv. Forskeren har bioingeniørfaglig erfaring med avvikshåndtering. På informantenes arbeidssted problematiseres avvikshåndteringen av ulike holdninger til arbeidsoppgaver og setter ansatte under press. Feil av etisk karakter oppfattes som svært viktige, men fanges ikke godt nok opp i systemet og er problematisk å håndtere. Informantene forteller om sterke følelsesmessige reaksjoner etter uhell. Skyldfølelse også over hendelser de selv ikke har skyld i, kan oppstå og uttrykkes i spørsmålet: ”Var det ikke noe jeg kunne ha gjort for å forhindre det som skjedde”? Selvbebreidelse og frykt for nye feil sitter igjen i lang tid, og de er redde for å tape anseelse og skade selvbildet. Informantene har fått verdifull støtte fra arbeidsstedet ved feil og uhell, men påpeker at ivaretakelse av den som har gjort feil, kan bli tilfeldig. Det er ikke noe system for oppfølgning eller samtale rundt uheldige hendelser med den eller de som er blitt involvert. Funnene er drøftet i forhold til aktuell litteratur, og forskeren har knyttet empiriske funn opp mot psykososialt arbeidsmiljø forstått som lokalsamfunn med evne til ivaretakelse. Her finnes verdier, omsorg og vilje, men ressursene begrenses av tid og holdningsendringer i samfunn og kultur. Informantene ønsker et ”refleksjonsrom” med åpenhet rundt temaet ”feil”, for forebyggelse av psykisk sykdom for helsearbeidere under press. Validiteten vurderes som god, vurdert etter datainnsamling, utvalg og analyse. Funnene kan få betydning for utarbeidelse av rutiner for ivaretakelse av helsepersonell som uforvarende involveres i feil i pasientbehandlingen.

Engelsk sammendrag (abstract): According to scientific research health care personnel who make errors or are involved in adverse events at work can often experience psychological problems. Rules and regulations are complicated and difficult to follow. Employees who need legal protection do not always receive the care they need, but are met with silence and the subject “errors” is avoided. This report is based on data obtained from two focus group qualitative interviews which provided empirical findings based on nurses personal experiences by their work in a nursing home. The analysis follows the principles of Giorgi and is interpreted from a phenomenological hermeneutic perspective. As a medical laboratory technician, the researcher has professional experience relating to error registration system. At the informants’ workplace the handling of errors are made more difficult by different opinions about working operations and place the employees under pressure. Errors of an ethical nature are considered being of great importance, but are not well enough revealed by the error registration system and are problematic to handle. The informants’ experiences reveal strong emotional reactions after negative events. Feelings of guilt from errors, even when they were not responsible, may occur as expressed in the question: “Was there not something I could have done to prevent what happened”? Self blame and the fear of making new errors remain for a long time and they are afraid of losing respect and damage to their self esteem. These informants have received valuable support from colleagues and leaders at work, but point out the support might be coincidental. There is no follow up system or discussion with those involved. The overall results are discussed in relation to the current literature available. The researcher has linked the empirical findings to psychosocial work environment regarded as a local community with the capability of support. Here one finds values, care, and will, but resources are limited by time constraint as well as changing attitudes in society and culture. The informants wish for “a room of reflection” with openness to consider the subject “errors” in an effort to prevent psychological problems for health personnel under pressure. 8 The validity of the interviews is considered as acceptable, regarding the collection of data, selection of informants, and method of analysis. The conclusions can be of value in future expansion of caretaking routines for health personnel involved in unintended events in patients’ care.