”Ha det ene øyet vendt innover, det andre utover” Sykepleiers erfaringer om skam i relasjon til psykiatriske pasienter

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne oppgaven var å belyse psykiatriske sykepleieres erfaringer i relasjon til pasienter som føler skam. Ved at sykepleiere forteller om sine erfaringer fra praksis, kan det avdekke kunnskap som sykepleiere har, men som ikke er synliggjort. Ønsket var å få frem hvordan psykiatriske sykepleiere ser, forstår og handler i tilfeller der pasienten kan ha eller har skamfølelse. Forskning og teori: Tidligere forskning fokuserer mest på skam som fenomen og følelse, når pasienter føler skam og sammenheng mellom skam og psykisk sykdom. Relativt få forskningsartikler tar for seg skam i et sykepleierperspektiv. Fenomenet skam belyses i oppgaven ved hjelp av forskning. Schibbye’s (2009) dialektiske relasjonsteori utgjør studiens referanseramme som angår relasjonsbegrepet. Sykepleieren i relasjon til pasienter som føler skam knyttes til identitetsforståelse og personlig og profesjonell utvikling. Lindstrøm (2003) benyttes som teoretiker i forhold til å klargjøre hva det innebærer å være psykiatrisk sykepleier. Metode: Denne studien har en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming med et kvalitativt, utforskende og beskrivende design. Det ble gjennomført flerstegs fokusgruppeintervju med ni psykiatriske sykepleiere fra tre ulike Distriktspsykiatriske sentre (DPS). Analysen er inspirert av Kvale & Brinkmann (2009) seks trinn for analyse. Resultater: Funnene viser at sykepleierne ønsker å skape gode relasjoner, se pasienten og identifisere pasientens behov. Det viser seg imidlertid at sykepleierne sjelden har skam som tema i møte med pasienten eller på fagmøter. Årsakene til dette er sykepleiers egen sårbarhet og berørthet, frykt for pasientens sårbarhet, avdelingskultur, mangel på kunnskap og bevissthet om skam, og egen profesjonsskam. Funnene drøftes opp mot forskning og teori og belyser nettopp hvorfor sykepleiere ikke tar opp temaet skam i relasjon til pasienter. Mål: Målet med å utforske denne relasjonen er å løfte frem og lære av sykepleieres erfaringer, og benytte denne innsikten til å øke sykepleieres bevissthet og kunnskap om skam hos pasienter. Samtidig ønsker jeg at studien kan bidra til å forberede sykepleiere på hvilke utfordringer, både faglige og personlige, som ligger i denne typen arbeid.

ABSTRACT Purpose: The purpose of this study was to acquire knowledge about mental health nurses’ experiences in relation to patients who feel shame. What nurse’s share about their experiences from clinical practice which would otherwise remain personal, can reveal insights which can have an impact on the patient’s care. The intention therein, is to reflect how mental health nurses perceive, understand, and behave in cases where the patient may have or have a disposition towards feelings of shame. Research and theory: Previous research focuses mostly on shame as a phenomenon and feeling or when patients feel shame and lastly, as the relationship between shame and mental illnesses. There are relatively few research papers dealing with shame from a nurse’s perspective. The phenomenon of shame is highlighted in this study by means of research. Schibbye’s (2009) dialectical relationship theory is this studies frame of reference concerning the relationship concept. Lindstrøm (2003) is used as theorist when explaining what it means to be titled as a mental health nurse. Method: This study has a hermeneutic-phenomenological approach with a qualitative, explorative and descriptive design. It was conducted focus group interviews with nine mental health nurses from three different District Psychiatric Centers (DPC). The analysis is inspired by Kvale & Brinkmann (2009) six steps for analysis. Results: The findings show that nurses want to create productive relationships, treat patients and identify their needs. It turns out that the nurses rarely have shame on their mind as a theme or point of focus when meeting with the patient for the first time or in subsequent professional meetings. The factors which account for this are: the nurse's own sense of vulnerability, fear of the patient's vulnerability/dependence, cultural background, lack of proactive knowledge regarding the awareness and manifestation of shame in patients or their own sense of professional shame. The findings are discussed against research and theory and they illuminate why nurses do not bring up the theme of shame in relation to patients. Objective: The aim of exploring this relationship is to highlight and learn from the nurses` experiences and use this insight to increase their awareness and knowledge of shame in relation to the care of their patients. At the same time, I wish that the study may proactively contribute towards the professional and personal preparation nurses require to be successful in the challenges they face that are inherent in their line of work. Key words: shame, psychiatric patients, mental health nursing, therapeutic relationship and nursing.