Tilstedeværelse - en balansekunst : Sykepleiernes opplevelser og erfaringer med tilstedeværelse som nærværenhet i møte med pasientene

Abstract

Hensikt: Å bidra til en utvidet forståelse av tilstedeværelse som nærværenhet og hvordan sykepleierne opplever og erfarer tilstedeværelsen i møte med pasientene. Bakgrunn: Tilstedeværelse er et sentralt fenomen i psykisk helsevern, som det imidlertid finnes lite forskning om. Tilstedeværelse er en forutsetning for profesjonell omsorg og dens kvalitet, men er likevel ofte bare implisitt i den faglige forståelsen og i den praktiske utøvelsen. Metode: Tre fokusgruppeintervjuer inspirert av flerstegsfokusgruppeintervju med sykepleiere som arbeidet på psykiatriske rehabiliteringsavdelinger ved et Distriktspsykiatrisk Senter i perioden februar - april 2009. Hermeneutisk-fenomenologisk metode presenteres i den teoretiske delen av studien, og anvendes i den empiriske delen. Funn: Studien bekrefter at tilstedeværelse som nærværenhet er viktig ved å gi sykepleierne mulighet til å sette seg inn i pasientens perspektiv, skape tillit og øke evnen til å være fleksibel i relasjon til pasienten. Sykepleierne beskrev utfordringer og faglige dilemmaer knyttet til avhengighet versus trygghet, premisser for samarbeid og fastlåste situasjoner. De beskrev ulike typer tilstedeværelse med forskjellige krav til rolleutforming, og la vekt på erfaring og balanse mellom å være medmenneske og fagperson i miljøterapien. 6 Konklusjon: Tilstedeværelsens viktigste forutsetninger og dilemmaer berører utfordringen i psykisk helsevern i forhold til økt brukermedvirkning og samarbeid bygget både på pasientenes erfaringskunnskap og sykepleiernes fagkunnskap. Dette forutsetter utvidet forståelse av tilstedeværelsens betydning i rammen av en faglig begrunnet miljøterapi, og en avdelingskultur der sykepleierne kan utvikle sine evner til selvrefleksjon, selvavgrensning og trygghet i forhold til å skifte mellom ulike roller i møte med pasientene.

Engelsk sammendrag (abstract): Aim: Contribute to a better understanding of presence, and how nurses experience presence in their relation to the patients. Background: Presence is an important aspect of mental health care, yet it is sparsely studied. Presence is seen as essential for good professional health care, but is still often implicit in the disciplinary understanding and practice. Method: Three focus group interviews inspired by multistage focus groups, consisting of five nurses who work in psychiatric rehabilitation wards within a psychiatric community health care center, in February–April 2009. Hermeneutic-phenomenological method is presented in the theoretical part of the study, and applied in the empirical part. Findings: The study affirms that presence is important by enabling the nurses to take the perspective of the patients, create trust and increase their ability to be flexible in relation to the patients. The nurses described challenges and professional dilemmas connected to dependency versus confidence, conditions for collaboration and deadlocked situations. They described different types of presence with unequal demands to role changing and emphasized experience and a balance between being a fellow human being and a professional. Conclusion: Presence connects to important conditions and dilemmas in mental health service concerning how to empower patients and base the teamwork on the patients’ own knowledge and experience as well as the nurses’ professional knowledge and experience. An essential condition is a deeper understanding of the importance of presence in a professional grounded environmental therapy, and a supportive professional environment where the nurses can develop their ability for self-reflection, self-definition and to shift confidently between different roles in relation to the patients. Keywords: presence, awareness, roles, professional development, phenomenologi, hermeneutic, existentialism.