Gjør det vondt å vokse? : Psykisk helse og lokalsamfunn i rask endring En undersøkelse i vekstkommunen Ullensaker

Abstract

Bakgrunn: Oppgaven bygger på en undring over hvordan rask endring og vekst i et lokalsamfunn påvirker innbyggernes psykiske helse. Ullensaker er flyplasskommunen som på kort tid har utviklet seg fra bygd til et samfunn med bypreg. Psykisk helsevern har opplevd en sterk økning i henvendelser. Hensikt: 1. Å finne ut om det å bo i et lokalsamfunn i rask og gjennomgripende endring og vekst, slik som Ullensaker kommune, påvirker befolkningens psykiske helse og dermed behovet for helsehjelp. 2. Å finne ut hvordan et slikt samfunn kan håndtere situasjonen for å skape beskyttelsesfaktorer. Materiale og metode: Studiet er basert på kvalitativ metode, inspirert fra hermeneutikk og fenomenologi. Datainnhenting skjedde gjennom semistrukturerte, individuelle intervjuer med 10 strategisk valgte fagpersoner innenfor ulike tjenesteområder. Analysen av data resulterte i kvalitative kategorier og underkategorier, som ble knyttet opp mot tidligere forskning og teori om psykisk helse og lokalsamfunn, sosial kapital, opplevelse av sammenheng, det moderne samfunn og anomi. Diskusjonen tar for seg hvordan sosial kapital og opplevelse av sammenheng påvirkes av den raske veksten og endringene i samfunnet, og hvilke konsekvenser det kan få for innbyggernes psykiske helse, og hvordan skape beskyttelsesfaktorer. Resultater og konklusjon: Resultatene viser at rask vekst og endringer i lokalsamfunnet kan føre til psykisk uhelse i befolkningen. Særlig de mest sårbare er utsatt. Både sosial kapital og opplevelse av sammenheng står i fare for å bli redusert. Identitet og sosialt nettverk blir fremhevet som vesentlig for psykisk helse. Resultatene tyder imidlertid på at sosial kapital alene ikke er nok. Individuelle og fysiske forhold spiller en vesentlig rolle. Det er de lettere psykiske lidelsene (angst og depresjon) som er mest påvirkelige av endringene i omgivelsene. Undersøkelsen viser at mange av innbyggerne både tåler og liker endringene godt. Det er usikkert hvorvidt botid i kommunen har betydning for psykisk helse. Identitetsbygging, nettverksbygging, meningsfulle aktiviteter og et godt tjenestetilbud er beskyttelsesfaktorer. Helsefremmende tiltak krever kontinuerlig kartlegging og planlegging.

Engelsk sammendrag (abstract): Background: This study resulted from curiosity about how rapid change and growth in a local community affects residents' mental health. Ullensaker is a municipality that, in a very short time, has developed from rural to an urbanized society. Mental health services have experienced a sharp increase in inquiries. Purpose: 1. To investigate whether living in a local community experiencing fast and pervasive change and growth, such as Ullensaker, affects the population's mental health and the need for health care. 2. To decide how such a society can handle the situation in order to create protective safeguards. Materials and methods: The study is based on a qualitative method inspired from hermeneutic and phenomenology. Data-collection was made by semi-structured, individual interviews with 10 professionals in various service areas. The data-analysis resulted in qualitative main- and sub-categories, which were related to previous research and theory on mental health and community, social capital, sense of coherence, the modern society, and anomy. The discussion focuses on how social capital and sense of coherence is affected by the rapid growth and changes in society, what the consequences might be for inhabitant's mental health, and how to create protective safeguards. Results and conclusion: The results shows that the rapid growth and changes can lead to poor mental health in the population. In particular, the most vulnerable are exposed. Both social capital and sense of coherence are in danger of being reduced. Identity and social networks are highlighted as essential for good mental health. However the results indicate that social capital alone is not enough. individual and physical factors play a significant role. Less serious mental disorders (anxiety and depression) are most susceptible to changes in the environment. On the other hand, many of the inhabitants tolerate and even enjoy the changes. It is uncertain whether the length of time lived in the local community had an effect on mental health. Identity-building, networking, meaningful activities, and good public services are essential protective factors. Health promotion requires continuous monitoring and planning. Keywords: Mental health, social capital, local environment, sense of coherence, salutogenesis