Gjensidig usikkerhet som styrke: åpne samtaler i nettverket til ungdom og unge voksne

Abstract

Tema for denne studien er nettverksdialoger i psykisk helsearbeid til ungdom og unge voksne etter tilnærmingen Åpne samtaler i nettverket. Undersøkelsen er gjennomført som et ledd i en kvalitetssikring av prosjektet "Felles utvikling" og videreføringen av dette prosjektet som et tilbud om Åpne samtaler i nettverket til ungdom og unge voksne. Hensikt: Hensikten med studien er: 1: Å undersøke Åpne samtaler i nettverket gjennom bruk av endringsskapende dialog i psykisk helsearbeid. 2: Hva fagpersoner og foreldre/foresattes erfaringer kan bidra med for å videreutvikle Åpne samtaler som tilnærming og gjøre den praktisk anvendelig å ta i bruk. Metode: Studien bygger på en kvalitativ undersøkelse av fagpersoners erfaring med tilnærmingen Åpne samtaler i psykisk helsefeltet, samt foreldre/foresattes erfaringer med deltakelse i slike nettverksdialoger. Datainnsamlingen er gjennomført som fokusgruppe-samtale med seks fagpersoner i to steg, samt et semistrukturert intervju med en forelder/ foresatt. Analysen er gjennomført som fenomenologisk-hermeneutisk innholdsanalyse, samt diskursanalyse inspirert av Foucault. Funn: Tre hovedtema framkom gjennom innholdsanalysen: ”Gjensidig usikkerhet som styrke”, ”Mestring via maktesløshet og makt” og ”Åpne samtaler gir muligheter i hverdagen”. Den etiske posisjonen i hjelpekonteksten kan formuleres som: Å gå sammen med brukeren og bære håpet sammen med brukeren gjennom å knytte bånd via dialogen i det til en hver tid aktuelle sosiale nettverket for brukeren. Konklusjon: Gjennom gjensidig usikkerhet som styrke kan tilnærmingen Åpne samtaler i nettverket åpne for aktive deltakende brukerposisjoner som skaper bevegelse mot styrket psykisk helse for ungdom og unge voksne, samt for medlemmer i hans eller hennes familienettverk. Tre dikotomier framkommer gjennom diskursanalysen: Monolog – Dialog, Lukkethet – Åpenhet, Å gå på parti i familien – Å velge å gå sammen. Åpenhet i dialog og mulighet til å dele sterke følelser bidrar til oppløsning av dikotomiene og bevegelse mot psykisk helse. Åpenhet i dialog kan medføre at det oppstår paradokser i hjelpekontekster hvor åpenhet ikke anerkjennes som styrke.

Engelsk sammendrag (abstract): The topic of this study is network dialogues in mental health care for the youth and for young adults, following the Open Dialogue approach in social networks. The survey was conducted as a part of the quality assurance of the project "Felles utvikling" (2003-2005) and the continuation of this project as an offer of “Open Dialogue” to youth and young adults with mental health problems. Purpose: The purpose of this study is: 1: Investigation of Open Dialogue in the social network by the use of change-inciting dialogue in mental health care. 2: What professionals’ and parents’/guardians’ experiences can contribute to further evolve the Open Dialogue approach and make it applicable. Method: The study is based on a qualitative survey of professionals' experiences with the Open Dialogue approach in the subject area of mental health, as well as on the parents’/guardians’ experiences with participation in such networks dialogues. The collection of data was conducted by a focus group interview with six experts in two steps, as well as a semi-structured interview with one parent/guardian. The analysis is conducted as a phenomenological-hermeneutic content analysis and discourse analysis inspired by Foucault. Findings: Three main subject matters emerged creating content analysis: "Mutual uncertainty as strength", "Composure by powerlessness and power" and "Open Dialogue provides opportunities in everyday life". The ethical position in the context of help can be phrased: Accompanying the young person and preserving hope along with her or him, creating a bond by dialogue within the person´s currently relevant social network. Conclusion: Through mutual uncertainty as strength, Open Dialogue in the social network can open for active participating positions that create movement toward strengthening the mental health for youth and young adults, as well as for members in his or her family network. Three dichotomies emerged through discourse analysis: Monologue - Dialogue, Enclosed - Openness, Operate against others in the family - Choosing to go together. Openness in dialogue and shared strong emotions contribute to the resolution of dichotomies and movement towards mental health. For participants, openness in dialogue can lead to the emergence of paradoxes in such help contexts where openness is not recognized as a strength.