Psykisk helse blant asylsøkere. En kvalitativ studie om psykisk helse blant kurdiske asylsøkere som har kommet til Norge og for tiden har eget bosted

Abstract

Det er mange innvandrere i Norge, og det kommer mange flere hit hvert år. Helsevesenet blir mer avhengig av denne kunnskapen til helsepersonell for å møte utfordringer som kan komme i møte mellom innvandrere med psykiske lidelser og helsepersonell. Tidligere forskning er klare i sine konklusjoner om at innvandrere eller asylsøker som har måttet flykte fra landet sitt, opplevd krig og mange andre traumer vil være i større fare for å slite psykisk. Det stilles stor krav til helsevesenet både nasjonalt og internasjonalt i forhold til behandling av innvandrere som trenger helsehjelp og kvaliteten av den hjelpen innvandrere mottar. Derfor trenges det å forske på asylsøker og deres psykiske helse. Hensikten med studien er å se på psykisk helse blant asylsøkere og hvordan de beskriver det. Det jeg ønsket å få fram i studien er ulikheter og eventuelt utfordringer som helsepersonell kan møte i arbeid med asylsøkere med psykisk uhelse. Jeg mener at denne studien har vært positiv der fem kurdiske asylsøkere har fått muligheten til å tale om sin opplevelse av hva psykisk helse/uhelse er. Studien er inspirert av en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming med vekt på en deskriptiv design. Det ble brukt en åpen intervjuguide og ble analysert etter prinsipper i kvalitativ innholdsanalyse. Alle informantene ga utrykk på at de er kjent med psykisk uhelse. De snakket om deres opplevelse av psykisk helse, og mener det har vært mange faktorer som har påvirket deres syn og muligheten til å stå fram for å søke om hjelp og behandling. Flere av informantene ser på psykiske lidelse som tabu og stor svakhet hos den enkelte som lever med det. Alle informantene hadde vært innom helsevesenet og noen av dem hadde vært innom psykiatrien. De mente at det var vanskelig å få fram hva de sliter med og kvaliteten på den hjelpen de fikk ble beskrevet dårlig. Noen ønsket gjerne hjelp til sin psykiske uhelse, men deres syn på psykisk uhelse kan gi det norske helsevesenet store utfordringer til å imøtekomme den hjelpen de trenger med tanke på asylsøkerens syn på ovennevnte tema. Det som er overraskende og likt hos asylsøkerne var deres vilje til å integrere seg og bli en del av samfunnet, noe som i seg selv kan påvirke deres syn på psykisk helse. Asylsøkerne mente at så lenge de står uten asyl og en usikker framtid så vil fortiden være en trussel og vil ikke føre til at deres psykiske helse blir bedre.