Ansvarsvakten i en sikkerhetspsykiatrisk enhet. En beskrivelse

Abstract

Hensikten med undersøkelsen var å gjøre en eksplorativ, deskriptiv studie av ansvarsvakt i en lokal sikkerhetspsykiatrisk enhet med sikte på å få fordypet kunnskap om dens funksjon og rolle. Eksplorativ fordi det finnes lite litteratur om ansvarsvakt i sikkerhetspsykiatrien, deskriptiv fordi det kunne gi nyansert og fordypet kunnskap om ansvarsvakten. Undersøkelsen er basert på en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming der verktøyet er ansvarsvakter og miljøterapeuters erfaring med og beskrivelse av fenomenet. 12 kvalitative forskningsintervjuer med semistrukturerte spørsmål (Kvale &Brinkmann, 2009) med seks ansvarsvakter og seks miljøterapeuter som alle arbeider i samme lokale sikkerhetspsykiatriske enhet er gjennomført. Disse har gitt grunnlag for datastyrt analyse (Malterud, 2003), og analysen er valgt utført basert på Graneheim og Lundmans (2004) modell for kvalitativ innholdsanalyse. Funnene ble kategorisert i tre temaer, ansvarsvaktens funksjon, ansvarsvaktens rolle og ansvarsvaktens rolleutførelse. Temaene ble delt i to, ansvarsvaktenes og miljøterapeutenes beskrivelser. Ansvarsvaktfunksjonen ble av både ansvarsvaktene og miljøterapeutene beskrevet i vendinger med vekt på sikkerhet; det skal være oversikt og kontroll på enheten, og ansvarsvakten skal lede arbeidet gjennom rettferdig fordeling av arbeidsoppgaver og tilretteleggelse av vakten slik at alle får utført oppgavene sine. Ansvarsvaktrollen beskrives av miljøterapeutene som forventninger til hvordan ansvarsvakten skal fylle rollen; hun skal være tydelig, tilgjengelig og upartisk, og kunne intervenere når det er nødvendig. Anledning til faglig utvikling og vekst var elementer som lå i rollen slik ansvarsvaktene beskrev den. Men dette var ikke mulig uten et solid vaktlag ansvarsvakten kunne lene seg på i rolleutførelsen, og samarbeid syntes å være et kjernebegrep. Rolleutførelsen ble av miljøterapeutene beskrevet som avhengig av erfaring, stressnivå, personlig dagsform og sinnsstemninger hos ansvarsvakten og vaktlaget. Ulikhet i rolleutførelsen til ansvarsvaktene var imidlertid det som ble sterkest fremhevet, og ikke bare mellom de enkelte personene som er ansvarsvakter, men også at samme ansvarsvakt kan variere i rolleutførelsen fra vakt til vakt. Ansvarsvaktenes beskrivelser av fenomenet ansvarsvakt var mer utdypende enn miljøterapeutenes. Dette kan ha sin bakgrunn i at de har erfart ansvarsvaktens funksjon og rolle selv og at de har arbeidet som miljøterapeut sammen med andre ansvarsvakter enn seg selv. Å kunne se ansvarsvaktens funksjon, rolle og rolleutførelse fra både ansvarsvaktens og miljøterapeutens synsvinkler, ga grunnlag for dypere refleksjon. Miljøterapeutenes tilnærming var mer pragmatisk. De var opptatt av at ansvarsvaktene skulle ha kontroll og ivareta den logistiske ledelsen av vaktlag og oppgaver. De beskrev hvordan individuelle trekk ved hver ansvarsvakt eller miljøterapeut gjensidig påvirker hverandre, og dermed hvordan vakten blir. Ansvarsvaktene så hvordan de samme tingene påvirker det å være ansvarsvakt. Men gjennomgangstonen i svarene til begge gruppene var at sikkerheten må ivaretas.