En kvalitativ studie av hvordan skjerming beskrives og vurderes av miljøpersonal ved psykiatriske sykehus

Abstract

Bakgrunn - En litteraturgjennomgang av begrepet skjerming viser at det blir forstått som både behandling og kontroll. Det er geografiske forskjeller når det gjelder bruk av tvang, deriblant skjerming. Hensikt - Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan miljøpersonalet ved psykiatriske sykehus beskriver og vurderer skjerming. Metode - Dette er en kvalitativ studie med en induktiv tilnærming. Data materialet er deler av Akuttnettverkets landsomfattende skjermingsprosjekt. Datainnsamling har foregått ved at miljøpersonalet har beskrevet et skjermingsforløp på et semistrukturert skjema hvor de har redegjort for indikasjoner, målsettinger, tiltak, avslutning og etiske aspekter under skjerming. Studien er deskriptiv med et eksplorativt design. Analysen er basert på Graneheim og Lundmans kvalitative innholdsanalyse Funn - Skjerming ble beskrevet som en tvetydig praksis, dvs. at skjerming kan forstås på flere måter. Det ses en tydelig spenning mellom skjerming som kontroll og som behandling, hvor kontroll ble beskrevet å være viktigst. Viktige behandlingsmessige elementer ved skjerming ble nevnt. Skjerming innebærer isolering i forskjellige grader og etisk refleksjon ble beskrevet å være vesentlig. Konklusjon - Den tydelige spenningen mellom kontroll og behandling innebærer at makt og tvang blir benyttet, og dette påvirker behandlingsrelasjonen. Dilemma blir å skape et miljø som sikrer vekst og behandling samtidig som behovet for struktur og sikkerhet blir ivaretatt. Dette må gjøres ved å myndiggjøre pasienten og ha fokus på de behandlingsmessige elementene. Pasienten må møtes som et medmenneske som selv vet hva som skal til for å få et bedre liv.