Digitale praksisar på nettsidene til to sentrale kulturaktørar i Noreg : ein multimodal analyse av Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Stiklestad Hotell AS og Peer Gynt as

Abstract

Norsk: Denne masteroppgåva bidreg med analyse av eit utval digitale tekster sett frå eit humanistisk perspektiv. Eg vil forsøke, gjennom ein deskriptiv analyse, å finne ut kva som skjer når to sentrale kulturaktørar innan kunst- og kulturskaping i Noreg går på nett for å vise fram kva dei har å tilby. Det finst mange ulike måtar å formidle stoff digitalt. Målet mitt er å sjå på korleis meiningsskapinga til Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Stiklestad Hotell AS og Peer Gynt as blir formidla i ein kontekst som speglar kulturen til desse aktørane. Teorigrunnlaget i kapittel 4 er henta frå sosialsemiotikken, som er ein del av multimodalitetsteorien og diskursteorien. Professor Gunther Kress (2003) og professor Theo van Leeuwen (2005) har utvikla ein grammatikk for visuell design som kan nyttast på mange representasjonsformar. I arbeidet med multimodale tekster, bidreg van Leeuwen med ein modell for multimodalt samspel, der rytme, komposisjon, dialog og informasjonslenking er viktige prinsipp. Samtidig bidreg Roland Barthes (1977, 1991) med teoriar om myteskaping i tekster. Ulike diskurskategoriar, som professor Martin Engebretsen (2007) bruker i sine analysar av skandinaviske nettaviser, gir grunnlag for ein pragmatisk diskursanalyse av ulike praksisar på desse nettsidene. For å næranalysere tekstene, har eg brukt Teun A. van Dijk (1997) sine tre universelle diskursdimensjonar og drøfta den informative, den sosiale og den estetiske dimensjonen i tekstutvalet. Å observere, beskrive og tolke digitale tekster er utfordrande, ettersom desse gjerne forsvinn raskt. Ettersom oppgåva handlar om multimodalt samspel, har eg vald å ta med eit stort bildemateriale, både som dokumentasjon og illustrasjon. I kapittel 3 beskriv eg metoden og konsekvensane med å ”fryse” eit utval tekster for analyse. Observasjonane og funna fortel om digitale fleirbruksarenaer i utvikling. I kapittel 5 beskriv eg frontsida til Stiklestad og vurderer korleis det blir skapt eit multimodalt samspel. Store fotografi, minimalt med tekst, aktualitetsblokk, logo og grafikk dominerer sida. Visuelle rim, kontrast i fargebruk, og informasjonskoplinga mellom tekst og bilde i ein bildeserie, skaper eit fint multimodalt samspel med forankring i Noregs-historia. I kapittel 6 spør eg korleis Stiklestad nyttar nettsidene til formidling av Olavshistoria ved bruk av mange ulike semiotiske ressursar. I dette tidsrommet var gjenoppbygginga av Stiklastadir ein viktig temasak som vart presentert på ein fagleg måte ved bruk av tekst, bilde, artiklar, lysbildeseriar og film. Her er spanande utnytting av grafikk som set informasjonen inn i ein historisk kontekst. Slik framstår desse nettsidene som grundige og saklege formidlarar av kulturarven. Kulturinstitusjonen har fått fleire avdelingar og arbeider med å utvikle felles profil. I slutten av kapittel 6 gjer eg meg nokre refleksjonar over korleis lik tekststruktur på heimesidene til dei ulike aktørane skapar rytme og tilhøyre sett i eit mutimodalt perspektiv. I kapittel 7 tek eg for meg ein webkampanje på nettsidene til Peer Gynt as og vurderer korleis dei, gjennom eit multimodalt samspel, tilbyr kunstnariske opplevingar med forankring i Ibsen og i Gudbrandsdalen. Plasseringa av ein webkampanje fremst på nettsidene, fortel om målretta sal. Viktige sider ved den sosiale dimensjonen er tilbodet om billettkjøp og konkurranse. Kulturaktøren nyttar målforma nynorsk og dialektinnslag, og tilbyr informasjon om kulturprodukta på ein direkte måte, gjennom kortfatta språk, store illustrerande bildeseriar og grafikk. I kapittel 8 gjer eg ein multimodal analyse av eit digitalt stemneprogram for Peer Gynt-stemnet 2009. Her ser eg på korleis kjerneverdiane ”ekte, ope og lækje” kjem til uttrykk i det multimodale samspelet og finn forførande collagebilde og eit toppbanner med Ibsensitat og bildeillustrasjonar. Funna i stemneprogrammet viser det potensial som ligg i nettmediet til å kunne tilby eit stort spekter med informasjon, sett inn i ei kunstnarisk ramme med naturen og Ibsen som medspelar. Eksterne lenker med medieomtale frå nettaviser og TV aktualiserer hendingane og skaper rike opplevingar på nettsidene. Webkampanjen og stemneprogrammet er eksempel på korleis Peer Gynt oppnår breidde, viktigheit, tilgjengelegheit og stemning på nettsidene sine. Funna mine viser kulturaktørar som må vera både ”børs og katedral”.

English: This thesis is a contribution seen from a humanistic perspective. In my descriptive analysis of two influential cultural actors in Norway within the field of art and culture, I wanted to find out what happens when these two actors present their information digitally through their web sites. There are many ways of presenting important information. My aim is to show how Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Stiklestad Hotell AS and Peer Gynt as inform about their cultural heritage on their web sites. I am basing my theoretical work, presented in chapter 4, on multimodal theory and discourse theory, funded on social semiotic sign research. Professor Gunther Kress (2003) and professor Theo van Leeuwen (2005) contribute with a grammar of visual design, which can be used in many forms of representation. In my multimodal analysis van Leeuwen contributes with a model for multimodal cohesion to form multimodal texts, in which rhythm, composition, information linking and dialogue are integrated. In addition, Roland Barthes (1977, 1991) adds theory of myths in different texts. Professor Martin Engebretsen (2007) has through his research on Scandinavian online newspapers developed different discourse categories, which I am using as point of departure, when looking at the practices on the web sites. In my selected text material I have used van Dijk (1997) with his three universal discourse categories, the informative-, the social- and the esthetic dimension. My intention of presenting a large selection of web pictures is for documenting and illustrating purposes. Observing, describing and analyzing digital texts is a challenge, since these digital texts disappear quickly. In chapter 3 I describe the method and the consequences of “freezing” my selected texts. My observations and findings illustrate developing complex digital arenas. I am describing the front page of the website of Stiklestad in chapter 5, discussing the multimodal cohesion of the different elements related to the historic heritage of Norway. Large-scale photos, small text fragments, a block presenting news, logos and graphics are dominating elements on this front page. Visual rhyme, colour, contrast, information linking in a series of several pictures form a balanced multimodal cohesion. In chapter 6 I pose the question how Stiklestad informs us about the Olav history through many semiotic resources. In that period the reconstruction of Stiklastadir was the top story presented in a very informing way through text, pictures, articles, slideshow and video. Here I found creative use of graphics presented in a historic context. These web sites give a thorough account of the Norwegian heritage. This institution is administrating many departments and is in the process of forming a common profile. In the end of chapter 6 I reflect on how structural similarities in front pages unite seen in a multimodal perspective. In chapter 7 I follow a web campaign on the Peer Gynt web sites. Here I consider how Peer Gynt uses different semiotic functions to form multimodal cohesion anchored in Ibsen and in Gudbrandsdalen. Placing a web campaign in front on the home pages underlines strategic sale. Ticket service and competition are part of the social dimension in this campaign. This cultural actor uses New Norwegian and dialectal phrases, and offer information about their cultural products in a direct way, through large and illustrating picture series and graphics. In chapter 8 I do a multimodal analysis of a digital festival program of the Peer Gynt-stemnet 2009. I consider how their core values “real, open and playful” are expressed in the multimodal cohesion and find seducing collage pictures and a top banner with quotations from Ibsen with picture illustrations. My findings show the potential in the digital media to offer a large spectrum of information, put into an artistic frame with reference to natural sceneries and to Ibsen. External links to press coverage of their activities from online papers and TV make the social events on the web sites even more topical and rich to explore. The web campaign and the festival program are examples how Peer Gynt makes information accessible and topical in a good atmosphere.