e-learning at the middle school level : middle school students thoughts and reflections about the learning platform Fronter

Abstract

Norsk: Digitale læringsplattformer var for ti til femten år siden lite kjent hos folk flest, og ble sett på som en del av de nye formene av digital kommunikasjon. I dag er situasjonen annerledes, og disse plattformene har blitt et etablert aspekt ved vårt digitale liv - i skoler så vel som i næringslivet. Digitale læringsplattformer er mye brukt i utdanningssektoren over hele Norge, og da spesielt i den videregående skolen. En rapport skrevet av Utdanningsdirektoratet (2009) forteller oss at nesten 96 % av alle videregående skoler bruker slike systemer, mens kun 17 % av ungdomsskolene har valgt å benytte seg av denne muligheten. Bruken av disse plattformene ble igangsatt som et svar til de nye retningslinjene fra kunnskapsdepartementet som siktet på å øke den digitale kompetansen hos elevene i den norske skolen. Myndighetene mente, og mener fortsatt, at digital kompetanse spiller en viktig rolle i alle aspekter av livene til de neste generasjonene. I hovedsak har disse plattformene blitt brukt i administrative arbeidsoppgaver, men som navnet "læring" impliserer så skal disse plattformene primært være et verktøy til bruk i pedagogisk sammenheng. De administrative funksjonene bør altså ikke være hovedfokuset for slikt digitale læringsplattformer. Analysen av funnene jeg har gjort i dette studiet viser at der ungdomsskoleelever er svært motiverte for å bruke digital teknologi som datamaskiner og internett, så er de mindre motiverte når det gjelder bruken av digitale læringsplattformer som Fronter. Funnene viser også at ungdomsskoleelevene verken har nok trening i bruken av denne plattformen, i tillegg til at de ikke har blitt gitt en presentert for en god nok pedagogisk og sosial kontekst for bruken av plattformen. Videre så stiller elevene spørsmålstegn ved lærernes digitale kompetanser generelt sett, og i forhold til Fronter. Både elever og lærere, men da spesielt lærerne, burde endre hvordan de se på og tilnærme seg kunnskap og læring i den digitale konteksten hvis de skal kunne utnytte bedre digital kommunikasjon på en mer fornuftig og pedagogisk måte. Når det gjelder digital kommunikasjonsteknologi, så kan man ikke lenger ha et rigid syn på utdannelse, der kunnskap blir plassert inn i hodene til elevene, som selvstendige enheter uavhengig av en sosial kontekst, særlig i forhold til en sosial konstruktivist syn på læring.

English: Digital learning platforms were seldom known about by the general public just ten to fifteen years ago and were seen as part of the newer forms of digital communication. They have now become an entrenched part of our collective digital lives in schools and businesses. Learning platforms are widely used in the school sector over the whole of Norway, albeit predominantly at the high school or “videregående” level. According to a report released by the Norwegian Directorate for Education and Training in 2006 nearly 96 % of high schools had acquired learning platforms, while only 17 % of middle schools had done so (Utdanningsdirektoratet, 2009). The inclusion of learning platforms was done in accordance to and in response to newer directives put forth by the education department of the Norwegian government in an effort to increase students‟ digital competency, which the government saw, and still sees, as playing a significant role in all aspects of the coming generations‟ lives. For the most part these platforms have been used administratively, but as the name “learning” implies these platforms are to be used primarily pedagogically. The administrative functions should not be the focus of the digital learning platform. The analysis of my findings showed that whereas middle school students are highly motivated to using digital communication technologies such as computers and the Internet, they are less motivated when it comes to using learning platforms such as Fronter. The findings also showed that the middle school students have neither been trained enough in using a learning platform nor have they been given a good enough sound pedagogical and social context for using the platform. Furthermore, the students are neither confident about their teachers‟ digital competencies in general, nor as they relate to Fronter. Both teachers and students alike need perhaps, but especially teachers, to change how they view and use knowledge and learning in a digital context, if they are going to be using digital communication technologies both adequately and pedagogically. One can no longer keep adhering to a rigid concept of education when it comes to digital communication technologies, where knowledge is seen as discrete entities without a social context and which can be deposited into the minds of students, especially in relation to a socio-constructivist view of learning.