Digital skrivepraksis i videregående skole : en studie av digital sjangerforhandling og sjangerutvikling sett i et retorisk perspektiv

Abstract

Norsk: Denne masteroppgaven tar for seg sjangerutvikling innenfor digital tekstproduksjon i videregående skole. Formålet har vært å se hvordan elevene forholder seg til sjanger og sjangermønstre når de lager multimodale skjermtekster. Undersøkelsen har som utgangspunkt at sjangrer endres når rammene for tekstproduksjonen endres vesentlig. Når digitaliseringen nå inntar videregående skole ved at alle elevene får hver sin PC, og både lærere og elever til daglig bruker PC og Internett i undervisningen, får dette konsekvenser for deler av elevenes tekstproduksjon. De kontekstuelle rammene for skrivingen endres. Noe som igjen virker inn på den formen teksten tar. Denne oppgaven søker å avdekke hvilken form skjermteksten tar, og hva det er som bestemmer formen. Det empiriske materialet har blitt hentet inn gjennom ulike kvalitative tilnærminger til elevenes skriveprosesser. Jeg har fulgt to undervisningsløp fordelt på to klasser som begge har innbefattet produksjon av multimodale skjermtekster, og søkt å avdekke de avveininger og valg elevene tar i skriveprosessen. Både de bevisste og de mer ubevisste valgene tas på bakgrunn av ressursene elevene har til rådighet og den bestemte skrivesituasjonen de befinner seg i. Undersøkelsen har omfattet observasjon i klassene, intervjuer med elever og lærere og nærlesing og analyse av tre skjermtekster. Den nyretoriske forståelsen for sjanger har vært sentral i oppgaven. Sjanger blir da å anse som situasjonelt betinget og et uttrykk for sosiale, målrettede handlinger. Sjangerkriteriene ligger i de gjentatte og gjenkjennelige situasjonene, og ikke i det tekstuelle uttrykket. I analysen av tekstene og i samtalene med elevene har hensikten vært å belyse hvilke retoriske handlinger elevene har intensjon om å formidle, og hvilke konvensjoner som ligger i det valgte sjangermønsteret eller sjangerfeltet. I spennet mellom intensjoner og konvensjoner kan man avdekke eventuelle forhandlinger mellom sjangrer i et større sjangerfelt. Modalitets- og affordanse-teori utgjør en vesentlig del av det teoretiske rammeverket for oppgaven. I multimodale tekster er deler av sjangerforhandlingene knyttet opp mot valg av semiotisk ressurs eller modalitet. Elevene vurderer og velger ut i fra hvilke egenskaper de ulike modalitetene har, og hvilke muligheter og begrensninger hver av dem innehar. Undersøkelsene har vist at elevene i stor grad gjør seg nytte av sin uformelle digitale kompetanse og at tilgangen på medier og programvare i klasserommet har betydning for sjangerdanningen. Samtidig kan lærerens føringer for tekstproduksjonen virke begrensende for en innovativ sjangerutvikling. Et vesentlig bidrag til sjangerdanningen står mediekonvergensen for. Det er bruken av og samspillet mellom medier og modaliteter som i størst grad bestemmer den digitale sjangerdanningen.

English: This thesis deals with the development of genres within the digital domain of text making at high school level. The main goal has been to examine how the students relate to genres and genre-patterns when designing multimodal texts for screen. The basis for the research is that genres change when the setting for production changes. When digitizing truly makes its way into schools as an effect of each student getting a PC of their own, and both students and teachers uses PC‟s and the internet in the daily education, it has far reaching consequences when it comes to parts of the students textual design. The contextual framework for designing changes. Witch, in turn, effects the form of the text. This thesis wishes to reveal what form texts for screen takes, and what defines this form. The empirical evidence has been collected through different qualifiable approaches to the students design processes. I have followed two educational programs distributed between two classes, which both has embraced the making of multimodal texts for screen, and has tried to reveal the considerations and choices the students undertakes in the design process. Conscious and more unconscious choices are taken according to the students available resources in the writing situation they find themselves in. The research has involved observing the classes, interviewing the students and teachers, and close examination and analysis of three texts made for screen. The new rhetorical understanding of genres has been central to this thesis. A genre is then to be considered as situationally dependent, and an expression of social and methodical acts. The genre criteria lies in the repeated and recognizable situations, and not in the textual expression. In the analysis of the texts, and in the dialog with the students, the intention has been to illustrate what rhetoric act the students intentionally want to convey. At the same time the aim has been to surface the conventions of the genre patterns or field of genres. In the span between intention and convention one can find the possible interactivity between genres. The theory of modality and the theory of affordance also make a great contribution to the basis of this thesis. In segments of multi modal texts, parts of genre interactivity are due to choice of semiotic resource or modality. The students evaluate and select by what properties the different modalities possess, and what possibilities and limits each of them allows.