Biblioteket ut til folket. En kritisk diskursanalyse av bibliotek på Facebook

Abstract

Overordnet tema for avhandlingen min er bibliotek på Facebook. Jeg spør hvordan bibliotek blir representert på Facebook og hva Facebook gjør med vår oppfatning av bibliotek som dannelsesinstitusjoner. For å få svar på problemstillingen har jeg videre valgt noen utdypende spørsmål. Jeg har sett på om bibliotekene deltar ved å presentere seg som institusjon eller bibliotekarer (person), og om det har noe å si om de presenterer seg med kollektiv eller personlig identitet. Jeg har videre sett på om de har et formulert formål og om et eventuelt formål påvirker deres deltakelse. Jeg har også sett på hvem som bruker bibliotek på Facebook. Jeg har tatt utgangspunkt i Fairclough og hans kritiske diskursanalyse. Han har arbeidet fram en teori og metode med utgangspunkt i lingvistikken, med et bredt syn på hva tekster er, og en teori om at vi alltid kjemper en kamp om makt i samfunnet. Dette er utgangspunkt for å kunne både beskrive og klare å si noe om hvorfor tekstene kan være med på å opprettholde bestemte diskurser, eller også kanskje endre dem. For å konkretisere analysen har jeg brukt noen av Herrings faktorer for analyse av datamediert diskurs. Videre har jeg sett på de betingelser jeg mener er styrende for hvordan bibliotekene velger å presentere seg og for hvordan de eventuelt formulerer sitt formål med å være på Facebook. Disse betingelsene er Lov om folkebibliotek, internett og Facebooks framvekst, samt nettsamfunnets teknologiske affordanser. Jeg har sett på åtte bibliotek i folkebiblioteksektoren, sju kommunale og et fylkeskommunalt bibliotek. Jeg fant at bibliotekene er informative, mer enn noe annet på Facebook. De prøver i noen grad å fortelle historiene fra arbeidshverdagen, bruke humor og dele innhold aktivt. Brukerne av bibliotek på Facebook er i stor grad deltakere med faglig tilknytning og kjennskap til bibliotekene. De er med på å opprettholde bibliotekdiskursen, og både bibliotekene og brukerne utfordrer denne diskursen i liten grad. I så måte stemmer Fairclough utsagn om at makt er en produsent av ritualer for sannhet. I den grad bibliotekene selv utfordrer eksisterende maktbalanser, er det for å prøve å komme potensielle brukere og deltakere i møte og få dem med i dialogen.

The main topic for my thesis is libraries on Facebook. I have studied how public libraries represent themselves on Facebook. My second focus has been how Facebook play a part in how we perceive libraries as institutions of knowledge and formation. To answer this I asked whether the libraries present themselves as institutions or as librarians (individuals), and if it matters whether they present themselves through a collective or a personal identity. I also ask how an articulated purpose may have a say in how they participate. Finally I ask who uses libraries on Facebook. My main theoretical view stems from Fairclough and his critical discourse analysis. His theory and methods focus on linguistics, and how texts, in a broad sense, affect battles of power in our society. Using this theory, one can describe and explain how and why text may either sustain certain discourses, or change them. To clarify my analysis, I have taken advantage of Herrings factors for analyzing computer mediated discourses. There are certain governing conditions for how libraries choose to present themselves, and for how they choose to express their purpose on Facebook. These conditions are, in my opinion, the Norwegian law on public libraries, and the development of both the internet and Facebook. Technological possibilities and limitations will also govern participation. I have chosen eight public libraries for my study. Seven of them are municipal libraries, and one is a county library. I found that while the libraries tend to be mostly informative on Facebook, they do, to a certain extent, try to tell stories about their daily working life. They use humor and try to share some of their content. The participants are mainly people who either share a professional affiliation, or they know libraries well as patrons. Therefore they help maintain the library discourse. The libraries and the users only challenge this discourse to a small extent. Fairclough claims that power produces rituals of truth, and my findings correlate with his statement. When the libraries themselves challenge an existing balance of power, they do so in order to create dialogue with both potential and existing users.