Hva koster det å bruke skogsbilvei som anleggsplass?

Abstract

Sommeren 2012 ble det foretatt en registrering av skogsbilveier som hadde blitt brukt som anleggsplass av lassbærer. Det var totalt 13 anleggsplasser som ble registrert den sommeren. Veiene ble valgt ut sammen med skogbruksledere fra Mjøsen Skog BA. Målet med undersøkelsen var å se om det kunne oppstå skader på skogsbilveien ved bruk som anleggsplass i telefri periode og hvilke kostnader det eventuelt ville bli for å rette skadene opp igjen. Undersøkelsen gikk ut på å registrere omfanget av skader i slitelaget, bærelaget, veiskulder, grøft og stikkrenner. Det ble kartlagt etter fire grader, som var utarbeidet sammen med Fylkesmannen i Oppland. 1 uskadd, 2 lettere skadd, 3 hardt skadd, 4 ødelagt. Dette var en registreringsmetode som foregikk med skjønn. Tiltak ble også vurdert ute i felt, med kommentarer. Under resultatene ble det regnet ut hvor mye det koster å ruste opp igjen veien etter skadene lassbæreren påførte veien i kr/m3, i kr/meteren og totalt. Det var litt sprik i resultatet fra 7700 kr drifta til over 40 000 kr, i tillegg til en variasjon fra 5 kr/m3 til 45 kr/m3. Konklusjonen ble at hvis det ikke koster med enn 7700 kr å ha lassbæreren på skogsbilveien neste gang, og som er om kanskje 15 år, vil det ikke være lønnsomt å bygge en anleggsplass ved siden av veien. Men når kostnadene begynner å nærme seg 18 000 kr pr drift, ville det snart bli lønnsomt å søke tilskudd til nyanleggelse av en anleggsplass ved siden av veien hvor du også kan bruke skogfond for og bygge ny anleggsplass.

In the summer of 2012 thirteen forest roads was registered after they had been used as a loading place for forwarders. The roads were selected along with forestry manager from Mjøsen Skog BA. The goal of the study was to see if the forwarders would damage the forest roads when they were used as a loading place, although there was no frost in the ground, and the costs to correct the roads damages back to the original standard after use have been calculated. The goal of the study was to register the main damage the forwarders had done on the roads, surface course, base course, road shoulder, ditch and culvert. Each layer was rated after the level of damage: 1. unharmed, 2. slightly injured, 3. seriously injured, 4. broken. The damage level was developed together with Fylkesmannen in Oppland. This was a registration method was based on personal judgments. Measures were also evaluated in the field, with comments. In the results there were calculated how much the damage the forwarder had done to road would cost. It was calculated in kr/m3, Kr/meter and total cost of each loading place. There was some kind of gaps in the results, the costs varied from kr.7700 to over kr.40 000 to fix the roads. The differences in cost of each m3 varied from 5 kr/m3 to 45 kr/m3. The conclusion is, if it costs more than NOK7700 to have a forwarder on a forest road to unload timber is it not profitable to build a loading place beside the main road, because it maybe 15 years to next time it will be done some logging there. But when the cost approaching NOK 18 000 or more, it would be more profitable to make a loading place next to the road if financial grants are given and forestry found is used to build the loading place.