Faktorer som påvirker elgens (Alces alces) beitegrad på avfall etter vinterhogst av furu (Pinus sylvestris)

Abstract

Hogstavfall (topper og greiner) av voksne bestander med furu (Pinus sylvestris) fra vanlige hogster på vinterstid kan virke som en attraktiv og ”naturlig” fôringsplass for vår største hjorteviltart elgen (Alces alces). På den måten kan vinterhogst av furu bli med på å minske trafikkulykker, samt beiteskader på furuforyngelser. Denne avhandlingen tar for seg hvilke faktorer som er med på å avgjøre i hvilken grad og i hvor stor grad elgen velger å benytte seg av hogstavfallet. I perioden fra Januar til Mars, vinteren 2008, ble det igangsatt hogst på ti bestander i fem kommuner i Hedmark fylke fordelt på tre treatments. Under våren ble disse undersøkt i forhold til størrelse på hogst (m3), avstander til infrastruktur og fôringsplasser, samt bonitet, kvantitet (antall kvister tilgjengelig), snødybde, høyde over havet og himmelretning. Det viste seg at store bestander hadde en høyere beiteintensitet enn mindre bestander, samt at økt avstand til bosettinger var en positiv faktor for beiteintensiteten. Ut i fra resultatene anbefales det derfor å iverksette vinterhogst av furu på store bestander langt fra bosettinger.