Hvilke faktorer styrer elgens (Alces alces) beitetrykk i unge furubestand?

Abstract

Norsk: Elgen (Alces alces) er en tallrik art i norsk natur. Derfor er det viktig å ha kjennskap til hvilke faktorer som styrer elgens beitetrykk i ulike skogsbestand. God informasjon om dens beiteatferd er viktig for å kunne drive best mulig forvaltning med tanke på skogbruk og beiteskader, men også i forhold til elgens matbehov utover vinteren. Denne oppgaven omhandler ulike faktorer som har innvirkning på elgens beitetrykk på furu (Pinus Sylvestris) og dunbjørk (Betula pubescens) i ungfurubestand om vinteren. Oppgaven baserer seg på datamateriale fra 42 unge furubestand i Oppland fylke, lokalisert i områdene Langmorkje og Espedalen. Jeg ønsket å undersøke om snødybde, høyde over havet, område, bonitet, tetthet av ulike trearter, helningsretning, helningsgrad, areal på bestand og andel kantsone i bestandene hadde en innvirkning på elgens beitetrykk på furu og dunbjørk. Jeg analyserte hvilke av disse variablene som best kunne forklare elgens utnyttelse av furu og dunbjørk, ved bruk av tilbakeseleksjon basert på AIC i programmet Rcmdr. Resultatene viste at elgen beiter mest på furu og dunbjørk i bestand som ligger på de laveste høyder over havet. Tetthet av ulike arter påvirker elgens utnyttelse av bestand. Beitet på dunbjørk og furu minker ved økende tetthet av rogn (Sorbetus aucuparia), osp (Populus tremula) og selje/vier (Salix spp.), som er lettere fordøyelig og høyere selektert, og beitet på dunbjørk minker ved økende tetthet av furu, som generelt er den viktigste arten i elgens vinterføde. Ved økende bestandsareal opp til en viss størrelse beites en økende andel furu, noe som tilsier at den velger bestand med mye tilgjengelig mat. Elgen foretrekker skyggebelagt furu i nordvendte bestand. Lokalt i mine studieområder var det et høyere beitetrykk i Langmorkje som er et vinterbeiteområde med høyere elgtetthet, sammenlignet med Espedalen som er et gjennomfartsområde til og fra vinterbeiteområdene med lavere elgtetthet. Denne kunnskapen kan være nyttig for forvaltningen av elg og skog sammen. Vurdert ut ifra mine funn kan det være lurt å øke andelen foretrukne arter i skogsbestand for å minske beiteskader på furu og øke andel fôr av høy kvalitet til elgen. Samtidig virker det som nordvendte, mindre bestand, på de laveste høydemeterne innenfor et område med høy elgtetthet er mest sårbare for beiteskader på furu. I slike bestand oppleves et høyere beitetrykk, og det vil dermed ha størst effekt å øke andel elgfôr her.

English: The moose (Alces alces) is an abundant ungulate species in Norway, and information on how moose use the habitat and browsing patterns is important for the management of moose and forestry. How the moose selects young pine stands and browsing on trees within them depends on many different factors. This thesis investigates different factors that influence the browsing pressure on pine (Pinus sylvestris) and downy birch (Betula pubescens) in young pine stands during winter time. This thesis is based on data from 42 young pine stands located in Langmorkje and Espedalen in Oppland County in Norway. I wanted to find out if snow depth, height above sea level, area, site productivity, density of different tree species, aspect, slope, stand size and edge effects had any influence on the pressure of browsing on pine and downy birch. I selected the model that best explained the variation in moose browsing based on AIC using the program Rcmdr. Moose browsing was highest on pine and downy birch in stands at low height above sea level. Density of different tree species had an impact on the moose utilization of stands. Browsing on downy birch and pine decrease with increasing density of rowan (Sorbetus aucuparia), aspen (Populus tremula) and willow species (Salix ssp.), that are easier to digest and higher preferred by moose. Browsing on downy birch decreased with increasing density of pine that is generally the most important food species for moose in the winter time. With increasing stand size, the moose browsing on pine increased up to a certain level. This indicates that the moose prefers stands with a lot of food available in the same area. My results also show that the moose prefer to eat pine in stands facing north with more shade. Locally in my study area, there was a higher browsing pressure in Langmorkje which is a typical wintering area with high density of moose, compared to Espedalen in which the moose only pass through on their way to their wintering areas, with low density of moose. This information can be useful for management. Based on my results, it can be useful to increase the density of preferred species to reduce damage on pine and increase high quality food for the moose. Small stands, facing north at the lowest height above sea level, with a high density of moose looks most vulnerable for browsing pressure. It will then be most effective to increase the availability of food here.