Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorØstre, Stein
dc.date.accessioned2012-02-08T08:07:13Z
dc.date.available2012-02-08T08:07:13Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/133387
dc.description.abstractIntensjon og innhold Hensikten er å forklare hvorledes et marked fungerer i et samspill mellom tilbud og efterspørsel. Utgangspunktet er altså ”hva en ikke-økonom trenger å vite om markeder” og ikke hva som det er vanlig å behandle i innføringsbøker i mikroøkonomisk teori. Det grunnleggende politiske utgangspunkt for fremstillingen er at markeder med fri prisdannelse kan være et svært nyttig hjelpemiddel i et demokratisk samfunn for å tilpasse produksjonen av varer og tjenester til befolkningens behov og for å bidra til at de tilgjengelige produksjonsressurser for utnyttet på en hensiktsmessig måte. Markeder med fri prisdannelse har klare fordeler og klare ulemper. Vurdering av markeder med fri prisdannelse må skje i forhold til markeder uten fri prisdannelse, dvs med administrerte priser (priser fastlagt av myndighetene). Det derfor viktige å se kort på alternativet til det man kan kalle et markedsøkonomisk samfunn, nemlig et planøkonomisk samfunn. Det er årsaken til jeg avslutningsvis behandler økonomiske system. Kap 1 dreier seg om økonomi som vitenskap, herunder økonomiske analyser og deres forutsetninger, samt elementer av grunnleggende vitneskapelig tenkning. Kap 2 og 3 behandler henholdsvis teori for efterspørselssiden (konsumentteori) og teori for produksjonssiden (produksjons- og kostnadsteori). Disse kapitler er forenklinger i forhold til vanlige lærebøker i mikroøkonomisk teori. Kap 4 behandler markedsteori. I vanlige mikroøkonomiske lærebøker behandles vanligvis primært to modeller ”frikonkurransemodellen” og ”monopolmodellen”, samt at oligopol behandles, mens monopolistisk konkurranse får en stemoderlig behandling. Frikonkurransemodellen forutsetter homogene goder, som det knapt finnes eksempler på i moderne samfunn. Monopolmodellen forutsetter at det ikke finnes nære substitutter og at det ikke finnes offentlig kontroll.3 Oligopolteorien er vanligvis redusert til å gjelde duopoler av analytiske årsaker. Tilpasningen hos oligopol og duopol, men sprenger rammen for en innføringsbok av denne type. Jeg har valgt i kap 4 fortrinnsvis å rette søkelyset mot det som omtales som monopolistisk konkurranse, som gjelder konkurranse mellom firma som selger goder som er nære substitutter (såkalte differensierte produkter). Nesten alle goder som omsettes på et marked i vestlige samfunn har nære substitutter (dvs er differensierte på en eller annen måte). Poenget ved differensierte produkter er ikke at det foreligger objektive forskjeller, men at forbrukerne kan være opptatt av at sko og klær har det riktige varemerke. Kap 5 gjelder alternativet til et samfunn med markeder med fri prisdannelse for hovedtyngden av godene. Slike samfunn, som man finner særlig i den vestlige verden omtales her som markedsøkonomier som sees i kontrast til planøkonomier.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.subjectmikroøkonomino_NO
dc.subjectkonsumentteorino_NO
dc.subjectproduksjonsteorino_NO
dc.subjectkostnadsteorino_NO
dc.subjectmarkedsteorino_NO
dc.subjectøkonomiske systemno_NO
dc.titleMarked og velferdno_NO
dc.title.alternativeMikroøkonomi for ikke-økonomerno_NO
dc.typeLearning objectno_NO
dc.source.pagenumber172no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel