• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Artikler, rapporter, filmer / Articles, reports, movies
  • Artikkel - fagfellevurdert vitenskapelig / Articles - peer-reviewed
  • View Item
  •   Home
  • Artikler, rapporter, filmer / Articles, reports, movies
  • Artikkel - fagfellevurdert vitenskapelig / Articles - peer-reviewed
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Epler og pærer: Om analogien mellom kommunikasjonsrådgivere og advoktater

Ihlen, Øyvind; Haugen, Anne Oline
Chapter, Peer reviewed
Thumbnail
View/Open
Ihlen og Haugen.pdf (230.8Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/134374
Date
2011
Metadata
Show full item record
Collections
  • Artikkel - fagfellevurdert vitenskapelig / Articles - peer-reviewed [1246]
Original version
Ihlen, Øyvind og Haugen, Anne Oline (2011). Epler og pærer: Om analogien mellom kommunikasjonsrådgivere og advoktater. I Madsbu, J. P., Pedersen, M. (Red.), I verdens rikeste land: samfunnsvitenskapelige innganger til norsk samtid. Vallset: Oplandske bokforl.  
Abstract
Noen kommunikasjonsrådgivere sammenlikner sitt yrke med

advokaters. Strategisk kommunikasjon ses da på som påvirkningsforsøk

som foregår i offentlighetens «rettssal». En kjernetanke er at de

synspunktene som utelukkende er basert på egeninteresse, ikke vil kunne

vinne fram, ettersom konkurrerende synspunkter og argumenter umiddelbart

vil dukke opp. Demokratiet hviler nettopp på at alle skal kunne

fremme sine synspunkter. I dette essayet diskuterer vi sammenlikningen

mellom kommunikasjonsrådgivere og advokater i lys av teori om profesjonell

etikk og påvirkning.

En stadig tilbakevendende diskusjon innen kommunikasjonsfaget

både nasjonalt og internasjonalt dreier seg om profesjonalitet og profesjonalisering

av bransjen (Fitzgerald 1946, Ihlen & Rakkenes 2009,

Pieczka & L’Etang 2001). Det vi her kaller kommunikasjonsbransjen,

omfatter så vel fast ansatte rådgivere i enkeltvirksomheter og rådgivere

som jobber i kommunikasjonsbyrå. Byråene har en tendens til

å stjele medieoppmerksomhet på tross av at det store flertallet av kommunikasjonsrådgivere

er fast ansatt i organisasjoner eller bedrifter for

øvrig. Uansett sysler de med strategisk kommunikasjon definert som en

organisasjons hensiktsmessige bruk av kommunikasjon for å oppnå sitt

formål («purposeful use of communication by an organization to fulfill

its mission») (Hallahan, Holtzhausen, van Ruler, Verčič, & Sriramesh

2007:3). Vi tar særlig utgangspunkt i byråenes virksomhet ettersom

etikktemaet settes på spissen når byråene kontaktes av tvilsomme klienter. Både praktikere og mange akademikere har vært opptatt av å få anerkjennelse

for at strategisk kommunikasjon er et fag (f.eks. «Her er...» 2009).

Kommunikasjonsbransjen er imidlertid åpen, det vil si, alle og enhver

kan bruke tittelen kommunikasjonsrådgiver og selge sine råd. Dette

skaper et problem for dem som ønsker at bransjen skal oppnå høyere

anseelse. I diskusjonen om fag og profesjon skjeler en gjerne til lege- og

advokatstanden og peker på hvordan slike klassiske profesjoner har oppnådd

sin status blant annet gjennom sertifisering og fastlagte utdanningsløp.

Enkelte land som for eksempel Brasil har da også innført krav til

sertifisering for dem som vil drive med kommunikasjonsrådgivning

(Molleda, Athaydes, & Hirsch 2003). I USA har de to store praktikerforeningene

Public Relations Society of America (PRSA) og International

Association of Business Communicators (IABC) begge utviklet akkrediteringsordninger

som gir medlemmene et bevis på at de behersker visse

kunnskaper. Institute of Public Relations (IPR) i England har et tilsvarende

diplom som de utsteder. Og i Norge tilbyr Norske Informasjonsrådgivere

(NIR) en sertifiseringsordning for kommunikasjonsbyråer. Siden 2004

har Det Norske Veritas stått for gjennomføringen av sertifiseringen,

basert på en standard utviklet av engelske Public Relations Consultants

Association.1 I skrivende stund (oktober 2011) har imidlertid bare ni av

26 NIR-medlemmer blitt sertifisert. Denne siden av bransjens profesjonalisering

går altså heller treigt. For å kunne drive advokatvirksomhet

derimot, må den som driver virksomheten, ha bevilling, og denne bevillingen

gis av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.Lisens eller sertifisering er en ting, et annet viktig trekk ved profesjoner

er at de har en spesifikk yrkesetikk. Se for eksempel den norske

advokatforeningens hjemmeside, www.advokatforeningen.no med

«Regler for god advokatskikk» (besøkt 15. juni 2011), og Code of Conduct

for den europeiske advokatorganisasjonen CCBE, som finnes

samme sted. En slik yrkesetikk er i utgangspunktet noe som har til

hensikt å skulle hjelpe til med både å analysere, håndtere og forebygge

etiske konflikter ved at en innfører en moralsk dimensjon (Brinkmann

2003). Norsk kommunikasjonsforening som organiserer over 3000

kommunikatører, har laget et sett etiske prinsipper som blant annet

involverer integritet, skikkethet og konfidensialitet. Byråenes organisasjon, NIR, opererer på liknende måte med 12 punkter i det de kaller

Rådgiverplakaten. Det første punktet lyder at «En rådgiver kan arbeide for alle lovlige virksomheter og privatpersoner som ønsker å bedre

sin kommunikasjon med andre». Dette er en innsnevring av den tidligere

formuleringen om at «Alle har rett til å fremme sine synspunkter, og til å

hente bistand til dette». Legendariske tidlige utøvere av yrket som Ivy

Lee og Edward L. Bernays mente på samme måte at de skulle være sine

klienters advokater overfor «offentlighetens domstol» (Barney & Black

1994). I dette essayet diskuterer vi denne analogien mellom kommunikasjonsrådgivere

og advokater. Først diskuterer vi imidlertid den

generelle etiske utfordringen til feltet strategisk kommunikasjon, dernest

det engelske begrepet advocacy og forestillingen om advokatrollen. Vi

presenterer så fem sentrale dimensjoner der vi mener det er for store

ulikheter mellom kommunikasjonsrådgivere og advokater til at analogien

fungerer. I konklusjonsavsnittet trekker vi fram det vi mener er en

mulig konsekvens dersom kommunikasjonsrådgivere fastholder analogien

og antyder dessuten en alternativ retning for å utmeisle en etisk

plattform for bransjen.
Publisher
Oplandske Bokforlag

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit