Samfunnsforskning i verdens rikeste land

Abstract

Tittelen på denne antologien, I verdens rikeste land, kan fremstå som en floskel, et surt oppstøt eller et uttrykk for en grunnleggende kritikk av tiden vi lever i. Utsagnet kommer gjerne fra den som vil beklage seg over at et eller annet ikke er som det burde være i dagens Norge: «… og så i verdens rikeste land, da!». Slik kunne tittelen vise til noe mange vil oppfatte som et «typisk norsk» særtrekk i vår tid: Det å klage på alt og alle, til tross for at vi de facto lever i et av verdens rikeste land. Det er imidlertid ikke poenget i denne antologien. Boken inneholder ti artikler som behandler ulike sider ved det norske samfunnet slik det framstår i dag. Temaene for denne antologien faller inn under noen hovedområder som delvis overlapper hverandre: Kommunikasjon, kultur, offentlighet og demokrati. Områdene synes ikke umiddelbart å være spesifikt «norske», men det særegne får en ny dimensjon når vi ser det i relasjon til vår globale samtid. Blant forskere innenfor kommunikasjonsfeltet er det en tilnærmet implisitt viten at «noe» først får betydning når det ses opp mot «noe annet». Begrepet mann må for eksempel ses i forhold til begrepet kvinne for at hele dets mening skal komme til uttrykk. Likeledes oppfattes et vi bedre når det settes i relasjon til de andre. Identitet, knyttet enten til sted eller person, er lokalt forankret. Samtidig tilkommer det automatisk også et globalt perspektiv (Turtinen 2006). Oppsvinget i interessen for det lokale kan tolkes som en konsekvens av den tiltagende globaliseringen, samtidig som det vi vanligvis oppfatter som tegn på globalisering, egentlig blir skapt i lokale sammenhenger. Det globale og det lokale er rett og slett to sider av samme sak ved at «den lilla världens’ attraktioner nu lanseras och finns tillgängliga för alla» (Jönsson 2006:31). Først når vi plasserer Norge i relasjon til resten av verden, får tittelen sin rette mening. I verdens rikeste land handler om å anerkjenne vårt eget utgangspunkt hvor tema med lokal og nasjonal forankring får sin fulle betydning i relasjon til det globale og internasjonale. Fellesnevneren for artiklene i denne antologien er at de med sine respektive, høyst forskjellige utgangspunkt undersøker lokale og nasjonale sammenhenger samtidig som disse sammenhengene relaterer seg til større globale og internasjonale forhold. Bidragene i antologien representerer på denne måten ulike kjennetegn og uttrykk for det nasjonale ved at bidragene plasseres inn i en norsk samtidskontekst samtidig som de betegner ulike sider ved det globale. Bidragene kan med en samlebetegnelse sies å være glokale. Forholdet mellom det globale og det lokale har mange dimensjoner. For det første vil det globale overskride det eksklusivt nasjonale rammeverk, enten det handler om politiske forhold, kulturelle forhold eller økonomiske forhold, eller om vi fokuserer på det globale som en institusjon eller som en prosess (Sassen 2007). Dette innebærer først og fremst at vi står i et avhengighetsforhold til verden omkring oss. Videre er antakelsen om at sosiale prosesser først og fremst finner sted innenfor nasjonalstatens territorium ikke like gjeldende nå som tidligere (ibid.). Nasjonale prosesser må tvert i mot sees som uttrykk for både nasjonale og globale prosesser og sammenhenger. Et raskt blikk på dagens norske virkelighet bekrefter dette. Norge deltar i internasjonale politiske og militære operasjoner, vi har gjennom oljefondet omfattende økonomiske interesser i internasjonale markeder, vi er gjennom transnasjonale organisasjoner som FN, NATO, EØS, OECD og en rekke andre tilsvarende institusjoner knyttet opp mot forpliktende internasjonale avtaler, direktiver og lovverk. Det synes umulig å tenke seg den norske samtiden uten å se den i relasjon til og innenfor konteksten av den globale samtiden. Konsekvensene av at det globale overskrider det lokale og at det globale er situert i det lokale, gir oss imidlertid ikke noe bestemt svar på hvordan forholdet mellom det globale og det lokale ser ut eller kommer til uttrykk. Det viser heller ikke til noen bestemt metodologi eller analyseverktøy til hvordan vi skal undersøke dette forholdet. Imidlertid gir det en inngang til at mange ulike temaer kan undersøkes med et slikt utgangspunkt. Bidragene i denne antologien kan alle leses som et uttrykk for eller konsekvens av disse to påstandene: At det globale overskrider det lokale, og at det globale er situert i det lokale.