• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Artikler, rapporter, filmer / Articles, reports, movies
  • Artikkel - fagfellevurdert vitenskapelig / Articles - peer-reviewed
  • View Item
  •   Home
  • Artikler, rapporter, filmer / Articles, reports, movies
  • Artikkel - fagfellevurdert vitenskapelig / Articles - peer-reviewed
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Samfunnsforskning i verdens rikeste land

Madsbu, Jens Petter; Pedersen, Mona
Chapter, Peer reviewed
Thumbnail
View/Open
Madsbu og Pedersen.pdf (186.2Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/134382
Date
2011
Metadata
Show full item record
Collections
  • Artikkel - fagfellevurdert vitenskapelig / Articles - peer-reviewed [3068]
Original version
Madsbu, Jens Petter og Pedersen, Mona (2011). Samfunnsforskning i verdens rikeste land. I Madsbu, J. P., Pedersen, M. (Red.), I verdens rikeste land: samfunnsvitenskapelige innganger til norsk samtid. Vallset: Oplandske bokforl.  
Abstract
Tittelen på denne antologien, I verdens rikeste land, kan fremstå som en

floskel, et surt oppstøt eller et uttrykk for en grunnleggende kritikk

av tiden vi lever i. Utsagnet kommer gjerne fra den som vil beklage seg

over at et eller annet ikke er som det burde være i dagens Norge: «… og

så i verdens rikeste land, da!». Slik kunne tittelen vise til noe mange vil

oppfatte som et «typisk norsk» særtrekk i vår tid: Det å klage på alt og

alle, til tross for at vi de facto lever i et av verdens rikeste land. Det er

imidlertid ikke poenget i denne antologien.

Boken inneholder ti artikler som behandler ulike sider ved det

norske samfunnet slik det framstår i dag. Temaene for denne antologien

faller inn under noen hovedområder som delvis overlapper hverandre:

Kommunikasjon, kultur, offentlighet og demokrati. Områdene synes

ikke umiddelbart å være spesifikt «norske», men det særegne får en ny

dimensjon når vi ser det i relasjon til vår globale samtid. Blant forskere

innenfor kommunikasjonsfeltet er det en tilnærmet implisitt viten at

«noe» først får betydning når det ses opp mot «noe annet». Begrepet

mann må for eksempel ses i forhold til begrepet kvinne for at hele dets

mening skal komme til uttrykk. Likeledes oppfattes et vi bedre når det

settes i relasjon til de andre. Identitet, knyttet enten til sted eller person,

er lokalt forankret. Samtidig tilkommer det automatisk også et globalt

perspektiv (Turtinen 2006). Oppsvinget i interessen for det lokale kan

tolkes som en konsekvens av den tiltagende globaliseringen, samtidig

som det vi vanligvis oppfatter som tegn på globalisering, egentlig blir

skapt i lokale sammenhenger. Det globale og det lokale er rett og slett to sider av samme sak ved at «den lilla världens’ attraktioner nu lanseras och

finns tillgängliga för alla» (Jönsson 2006:31).

Først når vi plasserer Norge i relasjon til resten av verden, får tittelen

sin rette mening. I verdens rikeste land handler om å anerkjenne vårt eget

utgangspunkt hvor tema med lokal og nasjonal forankring får sin fulle

betydning i relasjon til det globale og internasjonale. Fellesnevneren for

artiklene i denne antologien er at de med sine respektive, høyst forskjellige

utgangspunkt undersøker lokale og nasjonale sammenhenger samtidig

som disse sammenhengene relaterer seg til større globale og internasjonale

forhold. Bidragene i antologien representerer på denne måten

ulike kjennetegn og uttrykk for det nasjonale ved at bidragene plasseres

inn i en norsk samtidskontekst samtidig som de betegner ulike sider ved

det globale. Bidragene kan med en samlebetegnelse sies å være glokale.

Forholdet mellom det globale og det lokale har mange dimensjoner.

For det første vil det globale overskride det eksklusivt nasjonale

rammeverk, enten det handler om politiske forhold, kulturelle forhold

eller økonomiske forhold, eller om vi fokuserer på det globale som en

institusjon eller som en prosess (Sassen 2007). Dette innebærer først og

fremst at vi står i et avhengighetsforhold til verden omkring oss. Videre

er antakelsen om at sosiale prosesser først og fremst finner sted innenfor

nasjonalstatens territorium ikke like gjeldende nå som tidligere (ibid.).

Nasjonale prosesser må tvert i mot sees som uttrykk for både nasjonale

og globale prosesser og sammenhenger.

Et raskt blikk på dagens norske virkelighet bekrefter dette. Norge

deltar i internasjonale politiske og militære operasjoner, vi har gjennom

oljefondet omfattende økonomiske interesser i internasjonale markeder,

vi er gjennom transnasjonale organisasjoner som FN, NATO, EØS,

OECD og en rekke andre tilsvarende institusjoner knyttet opp mot forpliktende

internasjonale avtaler, direktiver og lovverk. Det synes umulig

å tenke seg den norske samtiden uten å se den i relasjon til og innenfor

konteksten av den globale samtiden.

Konsekvensene av at det globale overskrider det lokale og at det

globale er situert i det lokale, gir oss imidlertid ikke noe bestemt svar

på hvordan forholdet mellom det globale og det lokale ser ut eller kommer

til uttrykk. Det viser heller ikke til noen bestemt metodologi eller

analyseverktøy til hvordan vi skal undersøke dette forholdet. Imidlertid

gir det en inngang til at mange ulike temaer kan undersøkes med et slikt utgangspunkt. Bidragene i denne antologien kan alle leses som et uttrykk for eller konsekvens av disse to påstandene: At det globale overskrider det lokale, og at det globale er situert i det lokale.
Publisher
Oplandske Bokforlag

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit