Sammen om gode overganger - Samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern

Abstract

Artikkelen fokuser på hvilke samarbeidsrutiner og relasjoner som må etableres mellom kommunene og psykoseavdeling i psykisk helsevern for å få en god rehabiliteringsprosess for pasienter med alvorlig psykisk lidelse og et samtidig rusproblem. Metode for datainnsamling er fokusgruppeintervjuer, som et ledd i handlingsorientert forskningssamarbeid. Utvalget består av ansatte fra sykehuset og samarbeidskommuner, som ble intervjuet hver for seg. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt i analysen. Resultatene viser at det er dårlig utbygde kommunale tjenenester til denne pasientgruppa og uklarheter i koordineringsansvaret. For å lykkes i samarbeidet, må pasientens behov og medvirkning settes i sentrum. Vesentlig for bedringsprosessen og samhandlingen er god relasjon og dialog. En må kjenne til hverandres roller og funksjoner, dele faglig kompetanse og avklare forventninger. Tidlig kartlegging og felles målsetting kan redusere innleggelsestiden i sykehus. Individuell plan og tverrfaglig samarbeid må vektlegges og brukermedvirkningen styrkes. Det må skapes areaer for mestring og hjelp til selvhjelp i lokalsamfunnet. Et bedre samarbeid her kan være virkemiddelet for en bedre utforming av tjenestetilbudet. Forvaltningsnivåene trenger erfaringskompetansen som kan peke ut behovene.

Engelsk (abstract): The project focuses on the shared routines and relationships which need to be established between the local authority and the psychosis division of a psychiatric hospital in order to ensure an ideal rehabilitation process for patients with mental problems and related drug problems. The method used in the study is focusgroup interviews, as part of an co-operative inquery research. The participant works in the hospital and in the co-working municipalities, and was interviewed separately. For the analyses there was implied a qualitative content analyses. The results say the services for the patientgroup are poorly developed in the municipalities, and the co-ordinating responsibilities are unclear. To be able to succeed, the patient’s needs and participation must be in focus. To improve the improvement process and the interaction, a good dialogue and relationship is important. One needs to know each others roles and functions, and share competence and expectations. Early mapping and common goals can reduce submission-time in hospitals. Individual plans and interdisciplinary interaction must be emphasised and user- involvement needs strengthening. In the local community, there is a need for arenas for mastering and self-aid. A better interaction here may be the instrument for a better definition of the services needed. All administrative levels need the user-competence to pinpoint the needs.