Sjefers og ansattes systemverden

Abstract

Introduksjon: ”Sjefers og ansattes systemverden” er et kapittel som inngår i min analyse av makten i den daglige trivielle arbeidsvirksomheten. I min doktoravhandling er jeg opptatt av hvordan vi kan forstå makten gjennom det trivielle i den daglige arbeidsvirksomheten. Det trivielle handler om stille eksistenser og ikke om avisoverskrifter med de mer synlige og spektakulære formene for makt og makt(mis)bruk. Det trivielle er strukturer og rutiner det ikke ofte stilles spørsmål ved, eller forblir usynlig og ikke blir særlig tematisert. Stille eksistenser og trivialitet virker på mange som hverdagslig og ”fargeløst”, fordi vi oppfatter det som legitimt, men det er antagelig her vi finner de mest interessante skjulte sosiologiske mekanismene og dermed forutsetningene og strukturene for makten. Det ligger med andre ord mye under de såkalte trivielle hverdagsrutinene i arbeidet. Konteksten for min undersøkelse er offentlige kommunale byråkratiske arbeidsorganisasjoner, og jeg har forsket med utgangspunkt i følgende problemstilling; hvilke maktgrunnlag og maktytringer finner vi hos sjefer og ansatte i den daglige arbeidsvirksomheten i offentlig arbeidsorganisasjoner? Jeg har intervjuet toppsjefer, mellomsjefer og ansatte (til sammen 10 personer, hvorav 7 kvinner og 3 menn) og stilt spørsmålet om hva de gjorde på jobben i går. Min forskning handler ikke om korrelasjoner, men om mekanismer, altså om tendenser og hva som gjør at ting skjer, og hvorfor noe er nødvendig for at makten skal være som den er. Den daglige trivielle arbeidsvirksomheten bør betraktes i sin motsetningsfylte utvikling. I alle menneskelige virksomheter finner vi motsetninger, tese og antitese, og en måte å forstå ”makten”, som er både makt og motmakt, er å finne fram til motsetninger i enhver virksomhet i det daglige arbeidet. Først kan vi skille ut ”makten” av empirien og begrepsbestemme den. Jeg skiller mellom ytre og indre motsetninger. Ytre motsetninger kjennetegnes ved at de er adskilte, de står i et ytre forhold til hverandre. I arbeidssammenheng kan eksempler på slike ytre motsetninger være avdelinger, seksjoner eller institutter som kjemper mot hverandre for å få økt ressursramme. Hvis den ene avdelingen blir nedlagt, så betyr det nødvendigvis ikke at den andre motstridende avdelingen også blir nedlagt. I de indre motsetningene derimot er motsetningens to sider avhengige og nødvendige for hverandre. De står i et indre forhold til hverandre. I begrepet indre motsetning ligger det også implisitt en motsigelse. Indre motsetninger består av drivkrefter som står mot hverandre, men samtidig gjensidig betinger og forutsetter hverandre og dermed også kan karakteriseres som en motsigelse. Kategoriene motsetning og motsigelse er ikke to uavhengige kategorier, men betinger hverandre på den måten at motsigelsen nyanserer begrepet motsetning og kjennetegner motsetningen som en indre motsetning og ikke som en ytre motsetning. I indre motsetninger ligger det dialektiske, med kategoriene tese og antitese som til slutt går opp i en syntese. Ytre motsetninger går ikke opp i en syntese. Syntesens egenskaper er at den skaper nye indre nødvendige og avhengige motsetninger. Men en motsetning kan utvikle seg videre til enklere og tydelige former som for eksempel en konflikt. Det er innholdet i motsetningen som avgjør hva slags form motsetningen videreutvikler seg til. Til grunn for en konflikt ligger det alltid først en motsetning, og vi kan 3 ha forskjellige former for konflikter. Grovt sett kan vi skille konflikter i mer forsonlige former, mens i andre situasjoner kan konflikter utvikle seg til uforsonlige former. De forsonlige konfliktene kan ha noe dialogisk over seg, mens de uforsonlige bærer preg av sammenbrudd. I det følgende skal vi altså se nærmere på indre motsetninger i den daglige trivielle arbeidsvirksomheten, altså forholdet mellom makt og motmakt i arbeidet, og hvordan andre kategorier utgjør bestanddeler eller underkategorier av makt og motmakt. Vi kan si at grunnlaget for sjefers og ansattes makt dannes i motsetningen mellom hovedkategoriene makt og motmakt, men at makt og motmakt igjen består av respektive underkategorier. Videre er min påstand at motsetningen mellom makt og motmakt fører til spesifikke sosiale menneskelige systemer, og at det ikke er en utvendig, men indre relasjon mellom motsetninger og system.