| dc.description.abstract | Min interesse for kollegasamarbeid begynte allerede i min første praksisperiode på lærerskolen. Da jeg begynte på masterstudiet ved Høyskolen i Lillehammer ble samtalen i skolen, noe som interesserte med stadig mer. Jeg fram til at det ville være spennende og undersøke hvilken rolle samtalen hadde i forhold til læreres praksis og kom etter hvert fram til problemstillingen min: Er samtalene i skolen med på å forbedre læreres praksis og hva kjennetegner de samtalene som lærere mener skaper forbedring? For å kunne besvare problemstillingen min utarbeidet jeg tre forskningsspørsmål: Hva kjennetegner samtalen i skolen? Hva slags arenaer er det for samtalen i skolen? Hvor viktig er relasjoner for en god samtale?
For å kunne finne svar på forskningsspørsmålene mine og problemstillingen min, bestemte jeg meg for å bruke en kvalitativ tilnærming til samtalen i skolen. Grunnen til det var at jeg ønsket med bakgrunn i noen læreres fortellinger om samtalen å kunne si i noe om hvordan den kan være med å forbedre praksis. Det var viktigere enn å si noe generaliserbart eller noe om forekomsten av den typen samtaler i skolen. Jeg falt til slutt ned på å gjennomføre seks intervjuer, fire av intervjuene var med lærere og to av intervjuene var med skoleledere. Jeg valgte å intervjue lærere og skoleledere for å få to ulike perspektiver på samtalen i skolen. Intervjuene ble gjennomført som semistrukturerte intervjuer, for å sikre at jeg fikk inn tilstrekkelig med data innenfor de tre forskningsspørsmålene. Samtidig ble det mulig for intervjuobjektene å fortelle sine egne historier. Intervjuene ble i etterkant transkribert og jeg kategoriserte funn og interessante utsagn i kategorier, med utgangspunkt i forskningsspørsmålene mine. Metodene brukt i oppgaven er beskrevet nærmere i kapitel 2.
De teoretiske perspektivene jeg løfter fram i kapitel 3 er med på å kunne gi et drøftningsgrunnlag for å besvare problemstillingen min. Teorigrunnlaget er delt inn i tre deler, den første retter seg mot kommunikasjonsteoretiske perspektiver, hvor jeg presenterer deler av kommunikasjonsteorien til Gregory Bateson og Niklas Luhmann. Dette for å kunne drøfte funnene om samtalen i et kommunikasjonsperspektiv. I den andre delen, ser jeg på samtalen med fokus på dialogen og læring i lærende organisasjoner. Hva som kjennetegner ulike typer samtaler og hva som kreves for å lykkes med gode samtaler. Samtalen og læring i skolen innenfor perspektivet den lærende organisasjon. Hva er det som kreves av en organisasjon for at den skal bygge opp under læringsprosesser og hvordan en organisasjon kan legge til rette for å utvikle ny kunnskap. Til slutt i denne delen presenterer jeg tre ulike ordener av læring i en organisasjon. I den siste delen trekker jeg fram ulike arenaer for samtalen i skolen og noen perspektiver på organiseringen av hverdagen til lærere.
Presentasjonen av dataene i kapitel 4, er en kronologisk framstilling av funnene fra intervjuene. Intervjuene ble organisert i tre hovedkategorier etter forskningsspørsmålene mine, med flere underkategorier. I presentasjonen har jeg lagt vekt på å belyse funn og utsagn fra intervjuene, som var relevante for å besvare problemstillingen min. I den første kategorien: Samtalen i skolen var det tydelig at alle opplevde at de lærte av erfaringsdeling. Gjennom å høre på erfaringer som andre lærere hadde fra praksis, kunne de selv ta med seg noe å bruke i egen praksis. Og dialogen som viktig for og finne gode løsninger og utfordre eksisterende verdier, holdninger og oppfatninger. Hovedfunnene i den andre kategorien: Arenaer for samtalen i skolen var at lærernes muligheter for å ha gode samtaler ble begrenset av organiseringen av arbeidsdagen deres. Grunnen til det var at det var lite tid til samtaler og at dagene deres var preget av mange aktiviteter. Det gjorde det vanskelig å sette seg ned for å ha samtaler. Teamet ble trukket fram som en viktig arena for samarbeid, men også her var det behov for mer tid. I den siste kategorien: Relasjoner og samtalen var det enighet om at relasjoner preget av trygghet, tillit og ærlighet var viktig for samtalen skulle kunne være med på og skape forbedring av praksis.
Drøftingen av intervjuene i kapitel 5, tar utgangspunkt i funn og utsagn fra intervjuene. Disse funnene og utsagnene blir drøftet opp mot teorier som beskriver ulike aspekter ved de ulike områdene som kom fram i intervjuene. Funnene ble drøftet i et perspektiv med utgangspunkt i forskningsspørsmålene. Hva kjennetegner samtalen i skolen? Den gode samtalen i skolen kjennetegnes av dialogen og erfaringsdeling mellom kollegaer. For at dialogen og erfaringsdelingen skal være med på forbedre praksis, er det viktig at lærerne er klar over hvilken forståelseshorisont de går inn i samtalen med. Et viktig perspektiv på samtalen kommer gjennom Luhmanns kommunikasjonsteori, erfaringer og kunnskap kan ikke overføres fra en person til en annen, men samtalen kan allikevel være med på å skape muligheter for utvikling av egen praksis. For at en slik utvikling skal kunne skje er det viktig å reflektere over verdiene og målene som ligger bak praksisen. Hva slags arenaer er det for samtalen i skolen? En viktig arena for samtalen i skolen er teamet, og lærerne opplever det som viktig for å få arbeidsdagen til å fungere. Det er allikevel utfordrende og få til gode samtaler på teamet på grunn av mangel på tid. Mange av de gode samtalene finner sted på storteammøter, for der er det satt av tid til den typen samtaler. Hvor viktige er relasjonene for en god samtale? Trygghet, tillit og ærlighet er viktige relasjoner for at samtalen skal kunne være med på å forbedre praksis. Disse relasjonene er viktig for å skape åpenhet for nye tanker og få til en læringskultur hvor det er lov å feile. Sammenligningen av lærerne og skolelederne sine perspektiver på samtalen opp i mot teoretiske perspektivene ga nyttig innsikt for å vurdere funnene i intervjuene og for å avgjøre om jeg hadde klart og svare på problemstillingen min: Er samtalene i skolen med på å forbedre læreres praksis og hva kjennetegner de samtalene som lærere mener skaper forbedring? Jeg kom fram til at samtalene lærerne har, som de opplever at de lærer av er av en karakter som skaper mulighet for å forbedre praksisen til lærere, uten at disse samtalene kan garanterer for at det vil skje en forbedring. De samtalene som lærerne mener skaper forbedring er samtaler som har dialog som ideal og er knyttet opp imot praksis og har erfaringsdeling som en viktig komponent.
Ut fra de funnene jeg fant og gjennom å drøfte dem opp mot teori, mener jeg at samtalen er en viktig komponent for lærere til å kunne forbedre sin praksis, spesielt samtaler som tar form som dialog og er knyttet opp imot erfaringer lærerne har fra sin skolehverdag. Det er derfor viktig at det settes av nok tid til denne typen arbeid i skolen. | no_NO |
