dc.description.abstract | Metode
Studien bygger på en kvalitativ undersøkelse med semi-strukturerte intervjuer av 6 skoleungdommer i traumebehandling.
Teori
Studien teoretiske tilnærminger er knyttet til traumer, nevrobiologi, tilknytning, affektregulering, resilience og relasjon. Den spesialpedagogiske refleksjonen er i denne studien rettet mot den spesialpedagogiske rådgiverrollen og bruken av den gode samtalen for å skape endring.
Resultat
Undersøkelsen viser at det er påfallende mange ungdommer som til tross for mange år i terapi ikke synes å vite hvilke metoder som hjelper dem med følelselsregulering når de er på skolen, og sliter med minner som plager dem. Måten de håndterer triggere på er i stor grad erfarings basert. Studien viser at relasjoner er den viktigste faktoren for å mestre hverdagen. Relasjon til terapeut, venner og lærere fremstår som den viktigste faktor for å klare å håndtere vanskelige følelser.
I forhold til tilpasset undervisning, viser studien at det er mange faktorer på skolen som er avgjørende for å klare skolehverdagen. Både organisatoriske og individuelle tilpasninger synes å være like viktige for ungdommene. Studien viser at konsentrasjonsproblemer, stort fravær og dårlige karakterer er vanlig hos traumatiserte.
Studien viser at det er viktig å legge vekt på den individuelles behov for tilpasning, og at bruken av samtale og god relasjon er en forutsetning for å få tak i den enkeltes erfaringer og skape et miljø hvor en som spesialpedagogisk rådgiver kan møte traumatiserte ungdommer på deres premisser. | no_NO |