| dc.description.abstract | Aktualitet, formål og problemstilling: Norge har en uttalt politikk om at man ønsker en
skole for alle, som følger prinsipper for inklusjon. Dette kommer frem både av nasjonale
politiske dokumenter som NOU 2009:18 ”Rett til læring” (NOU 2009:18) og ved å ha skrevet
under internasjonale avtaler som Salamanca erklæringen (UNESCO, 1994). Segregerte
gruppetilbud som baserer seg på diagnoser, blir i ”rett til læring” beskrevet som ikke akseptert
og sett på som en trussel mot inkluderingen. Med dette som bakgrunn opplever jeg det som
viktig å kunne få innsikt i hvordan et slikt tilbud oppleves av de som har egenopplevde
erfaringer med det. Gjennom elevenes egne erfaringer kan man kanskje åpne diskusjonen og
få frem andre synspunkter enn de etablerte. Formålet med denne oppgaven er derfor å,
gjennom tre elevers hverdagshistorie, få innblikk i hvordan elever med høytfungerende
autisme opplever å gå i et slikt segregert tilbud. På bakgrunn av dette formålet ble følgende
problemstilling formulert: ”Hvordan opplever elever med høytfungerende autisme sin
skolehverdag i spesialgruppe for barn med autisme/asperger syndrom”?
Design og metode: For og på best måte belyse oppgavens problemstilling, er det blitt benyttet
kvalitativ forskningsmetode med semi-strukturerte intervju. Da oppgavens mål er å få innsikt
i hvordan elever opplever sin skolehverdag i spesialgruppen, er den skrevet ut fra en
fenomenologisk tilnærming. De innsamlede dataene er blitt analysert ut fra Giorgis (2009)
modell for fenomenologisk analyse av kvalitative data. Denne metoden søker mot å kunne
avdekke og beskrive et fenomen.
For meg har den fenomenologiske tilnærmingen hatt innvirkning også på fremstilling og
hvilket perspektiv oppgaven er skrevet ut fra. Ordet fenomenologi betyr ” det som viser seg” .
Når man bruker et fenomenologisk perspektiv for å få mer innsikt i et fenomen ”som viser
seg” legger man også til grunn at det finnes noen dette fenomenet viser seg for (Johansson,
2003). I min oppgave er dette elever med diagnose innenfor autismespekteret som går i
spesialgruppe . For best å kunne få innsikt i elevenes opplevelser, bruker denne oppgaven et
innenfraperspektiv. For å gi leseren mulighet til å se elevenes perspektiv, har jeg sett det som
hensiktsmessig med en forfatterstil som tar sikte på at i stedet for å se på barna, se fenomenet
sammen med dem (Nybø, 2006). Oppgaven har en induktiv tilnærming. Oppgaven er dermed
ikke skrevet med utgangspunkt i en teoretisk gjennomgang av fagfeltet., men har brukt
empirien som et springbrett for å finne teori som kan åpne for nye perspektiver på fenomenet.
4
Funn: Gjennom de tre elevenes fortellinger fremstår gruppetilbudene som meget forskjellige.
Elevsammensetningen trer fram som den mest avgjørende faktoren i forhold til hvordan
tilbudet blir opplevd. To av informantene forteller om homogene grupper som gir en hverdag
hvor man går sammen med elever som man kjenner seg igjen i og som man har felles
interesser med. Dette åpner for gruppen som en sosial arena med mulighet for å utvikle
vennskap. Dette står i motsetning til det å gå i en gruppe hvor man føler seg svært forskjellig
fra de andre og opplever å mangle medelever å identifisere seg med og dele interesser med.
Informanten som går i en slik gruppe viser at isolering kan fremstå som en mestringsstrategi
og at voksenrelasjonene er de eneste man inngår i.
Det kommer fram av oppgaven at alle de tre elevene hadde lite forhåndskunnskap om hva en
spesialgruppe er og var lite forberedt og deltakende i prosessen rundt endringen av deres
skoletilbud. | no_NO |
