Godvilje i motvind? : om inkluderende arbeidsliv i statlige virksomheter
Abstract
Denne studien undersøker hvordan seks statlige virksomheter jobber med implementering av Avtalen om inkluderende arbeidsliv sett fra både ledernes og se ansattes ståsted.
Temaene for undersøkelsen er for det første hvilke rammebetingelse dette arbeidet foregår innenfor, og hvordan er IA-arbeidet organisert. For det andre er det en kartlegging av status for IA-arbeidet og hvilke erfaringer som er gjort i arbeidet med de tre delmålene i IAavtalen. For det tredje undersøker vi hvordan virksomhetene selv vurderer måloppnåelsen og betydningen av IA-arbeidet, og til slutt presenteres noen sentrale utfordringer for IAarbeidet
fremover. Datamaterialet er basert på intervju med representanter for ledelsen og ansatte i virksomhetene på regionalt nivå. En delmålsetting med undersøkelsen som her presenteres, var å gjøre en sammenlikning med en lignende undersøkelse vi gjennomførte i
2003-04 i de samme virksomhetene. Studien viser at IA-arbeid i stor grad fremdeles blir påvirket av fokus på omstilling i virksomhetene, effektivitetskravene har en tendens til å
overstyre inkluderingshensynene. Men det er mer systematikk, spesielt sykefraværsarbeidet, og det er en bedre kobling mellom IA-arbeid og HMS-arbeid. Delmål 1, oppfølging av sykemeldte, vies fortsatt størst oppmerksomhet. I arbeidet med delmål 2, inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, blir arbeid med å legge til rette for egne ansatte som trenger tilpasning, prioritert. Det er også gjennomført tiltak for å opprette
lærlinge- og tiltaksplasser, men i begrenset omfang av. Det er varierende i hvor stor grad virksomhetene arbeider aktivt med delmål 3, å få eldre til å stå lenger i arbeid. Viss de statlige virksomhetene skal kunne bli foregangsvirksomheter for IA-arbeid, handler utfordringene blant annet om å endre rammebetingelsene i organisasjonen, å forankre IAarbeidet
bedre i linjeledelsen og øke lederkompetansen på dette arbeidet, samt å få til et bedre samarbeid med samarbeidspartnere som NAV og spesielt legene.
Description
This study examines the implementation of the programme Inclusive Working Life (IWL) in state-owned enterprises at regional level from the perspectives of both the leaders and the employees. Attention has been given to organizing and institutional frames, the status
of the IWL work and their experiences connected to this, how they evaluate the
significance of the IWL work, and the challenges for future work. The data is based upon interviews with one representative for the leaders and one for the employees in each enterprise. One aim of this study was to compare our findings with a similar study we carried out in 2003-04 in the same enterprises. This present study shows that reorganizing is still a primary focus in the enterprises and the demand for efficiency has a tendency to dominate the demands for inclusion. But the IWL work is more systematic and there is a better integration in the HMS (Health, Environment, and Safety) work. The goal of reducing sick leave has still the highest priority. Concerning the second goal of including employees with any kind of disability, employees who already have a job in the enterprises are given priority. Some of the enterprises have taken the initiative to establish apprenticeships or internships, but only on a small scale. There were also variations among
the enterprises in respect of the objective of retaining elderly people. If the state enterprises are going to be frontrunners in implementing the goals in the IWL agreement, the main challenges will involve changing the institutional frames, anchoring the IWL work better in the line management and increasing the competence of the leaders at different levels, and improving the cooperation with external collaborative partners like NAV and doctors.