Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorThrane, Christer
dc.date.accessioned2012-02-29T10:32:25Z
dc.date.available2012-02-29T10:32:25Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.issn0807-2647
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/144923
dc.description.abstractFormålet med denne studien er å undersøke hvordan kjønn, alder, kroppsmasseindeks (BMI), et sett av treningsvariabler og ulike aspekter ved langrennserfaring påvirket sluttiden til deltakerne i Birkebeinerrennet på ski i 2011. Data og metode Dataene baserer seg på et online spørreskjema besvart av ca. 2 000 av deltakerne i Birkebeinerrennet i 2011. Multivariat regresjonsanalyse benyttes som estimeringsmetode. Viktigste funn Under ellers like forhold: Mennene har i gjennomsnitt 44 minutter (eller 16 %) raskere sluttid enn kvinnene. Eldre deltakere har jevnt over svakere sluttider enn yngre, men effekten er ikke spesielt sterk. Alderseffekten er imidlertid tiltakende, i betydningen at differansene i sluttid mellom femtiåringer og sekstiåringer er større en den tilsvarende differansen mellom trettiåringer og førtiåringer (jf. figur 2.1; s. 20). Deltakere med høy BMI har generelt sett svakere sluttider enn deltakere med lav, men effekten er svak for lavere verdier av BMI og tiltakende med økende nivå på BMI. Kun for deltakere med BMI over gjennomsnittet er det slik at høyere BMI ser ut til å føre med seg klart svakere sluttider (jf. figur 2.2; s. 21). Trening på ski og intervalltrening ser ut til å medføre raskere sluttider. Begge effektene er imidlertid avtakende, i betydningen at tidsforbedringene er mer markerte for lavere volum på treningen (jf. figur 2.3/2.4; s. 22/23). Trening på rulleski og løping har også prestasjonsfremmende effekter. De av deltakerne som gikk jevnlig på ski som barn, har 12 minutter raskere sluttider enn de som ikke gjorde dette. Desto mer erfaring en deltaker har i Birkebeinerrennet, jo raskere sluttid. Men denne effekten er ikke en årviss jevn forbedring, snarere er det heller snakk om sprangvise forbedringer med økende erfaring. De som også deltar i andre turrenn har raskere sluttider enn de som kun deltar i Birkebeinerrennet. Funnene er generelt i tråd med forventningene basert på forskningen på utholdenhetsidrett generelt og på langrenn spesielt. Implikasjoner Basert på studiens funn avsluttes rapporten med noen praktiske implikasjoner i forhold til hvordan man kan forbedre seg i Birkebeinerrennet eller i andre tilsvarende skirenn (s. 29).no_NO
dc.format.mimetypePDF
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherHøgskolen i Lillehammerno_NO
dc.relation.ispartofseriesForskningsrapport;152
dc.subjectBirkebeinerrennet 2011no_NO
dc.subjectdeterminanterno_NO
dc.subjectprestasjonerno_NO
dc.subjectsluttidno_NO
dc.titlePrestasjoner i lange løp - hvordan noen bakgrunnsfaktorer, trening og langrennserfaring påvirket sluttiden til deltakerne i Birkebeinerrennet i 2011no_NO
dc.typeResearch reportno_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Sports medicine: 850no_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Social science in sports: 330no_NO
dc.source.pagenumber33no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel