| dc.description.abstract | Porters diamantmodell har fått stor anvendelse innen både økonomisk teori og nærings-politikk, og gir en enkel pedagogisk forståelsesramme for komplekse sammenhenger. Porters overordnede idé er at kvaliteten på omgivelsene rundt en bedrift er utslagsgivende for bedriftens konkurransedyktighet, og at bedrifter vil klynge seg i land eller regioner hvor disse kvalitetene er best. Min hovedproblemstilling i oppgaven er å kartlegge de omgivelsesfaktorene i Lillehammerregionen som kan hemme eller stimulere framveksten av næringsklynger i regionen. Jeg har benyttet Porter diamantmodell for å analysere næringslivet i Lillehammerregionen sett i et klyngeperspektiv. Oppgaven skal besvare to forskningsspørsmål:
1. Hvilke klyngetrekk kan identifiseres i regionens næringsliv, og er noen av disse trekkene mer dominerende enn andre?
2. Hvordan kan ”Vintersportsregionen Lillehammer” utnytte kvalitetene i regionens næringsliv til å oppnå sin overordnede målsetting?
Lillehammerregionen har et konkurransedyktig næringsliv, som er forårsaket av en gunstig sammensatt næringsstruktur med mange vekstnæringer. Regionen har en majoritet av små- og mellomstore bedrifter i sin næringsstruktur, som i seg selv er en gunstig indikasjon på at det mulig å skape dynamiske næringsklynger. De fleste bedriftene i Lillehammerregionen befinner seg hovedsaklig i konkurranseintensive markeder, og dette har bidratt til en høy grad av samarbeid. Min undersøkelse viser at mange bedrifter har innledet samarbeid, de fleste i reiselivsdestinasjoner eller i regionen. Et flertall oppgir at samarbeidet har gitt et bedre driftsresultat for bedriften.
Undersøkelsen tyder også på at regionen har offensive og optimistiske bedrifter. I alle bransjene har et flertall av bedriftene konkrete vekststrategier, og det tyder på at bedriftene forventer en framtidig vekst i sine aktuelle markeder. Et flertall av bedriftene har markeds-rettede differensieringsstrategier, som innebærer kundetilpassede produkter og tjenester. Et flertall av bedriftene har vekststrategier, og ønsker å kapre andeler i det regionale markedet. Dette vil kunne gi følger for samarbeidsforholdene. Lillehammerregionens næringsliv benytter seg i større grad av nasjonale enn regionale underleverandører, men med unntak av én bransje har bedriftene god tilgang på kompetent arbeidskraft, kompetanse og kapital i regionen.
Næringslivet benytter i liten grad offentlige aktører for å tilegne seg ny kompetanse. Det meste av bedriftenes kompetanseoverføring skjer mellom kunder og leverandører eller mellom konkurrenter, og i liten grad gjennom andre etablerte nettverk. Det er også en generelt negativ innstilling til ytelsen fra de offentlige aktørene for næringsutvikling. Spørreundersøkelsen viser at ingen bedrifter mener at deres ytelser er gode eller meget gode, og bedriftene mener de offentlige virkemiddelaktørene framstår som fragmentert i markedet.
Undersøkelsen har avdekket et svært negativt kulturinntrykk blant bedriftene i Lillehammerregionen. Den gjengse oppfatningen er at Janteloven dominerer, og bedriftene mener at det ikke finnes noen kultur for nyskaping og innovasjon i regionen. Suksess-historiene kommer ikke frem, og det gis ingen anerkjennelse for gode resultater. Under-søkelsen viser videre at det er et visst innovasjonsnivå blant bedriftene, men at det er store bransjemessige forskjeller.
I forhold til mitt siste forskningsspørsmål gjennomgår jeg hvordan ”Vintersportsregionen Lillehammer” kan utnytte styrkene i næringslivets omgivelsesfaktorer. Prosjektet bør ha et verdikjedeperspektiv for å involvere en større bredde av næringslivet. En høy samarbeids-grad blant bedriftene som er grunngitt i ønsker om å utvikle kompetanse er et godt grunn-lag for å involvere bedrifter i ulike delprosjekt. Prosjektet er godt kjent blant bedriftene, og det er i tillegg imøtesett med store forventinger. Dette gir bedre forutsetninger for suksess enn tidligere forsøk, som har vært mer konsentrert til reiselivsbransjen. Prosjektet må komme på banen for å knytte eksisterende kompetansenettverk sammen, og stimulere til at bedriftene i regionen i større grad drar ut for å lære av andre bedrifter. Videre må det også bidra til at de offentlige aktørene synliggjøres, slik at bedriftene i større grad kan benytte deres tjenester. Prosjektet kan også være viktig for å endre den negative regionale kulturen.
Til slutt i oppgaven gjør jeg noen tanker om hvordan ”Vintersportsregionen Lillehammer” bør organiseres for at regionen skal sikres varige gevinster etter at prosjektet er terminert. Jeg tar her til orde for en tilsvarende organisering som i naboregionen Gjøvik, hvor bedriftene og kommunene i fellesskap har finansiert og organisert et næringsråd for hele regionen. | en |
