| dc.description.abstract | Siden Richard Florida slapp sin bok, "The Rise of The Creative Class … and how it`s transforming work, leisure, community, & everyday life", i 2002 har det rast diskusjoner verden rundt angående den kreative klasse, ”people climate” mot ”business climate”, og utviklingen av kunnskapsbasert næringsliv. Her i Norge dreier diskusjonen rundt definisjonen av den kreative klasse og hvorvidt teorien er direkte overførbar, da Norge ikke har den samme mobiliteten i samfunnet eller størrelsesorden på byene.
Florida hevder å ha funnet at den kreative klasse, ut fra hans studier i USA, søker mot store byer med bestemte stedskvaliteter. Dette fører igjen til at den økonomiske utviklingen blir mer geografisk konsentrert (Florida 2004). Dette støttes opp av Isaksens (2005) funn i Norge. Årsaken til at den økonomiske utviklingen blir mer geografisk konsentrert ligger i teorien bak de tre t`ene; toleranse, talent og teknologi, som er egenskaper den kreative klasse ser etter ved valg av bosted. Floridas (2004) tankegang går på at den kreative klasse kjennetegnes av bestemte verdier og trekkes til områder med bestemte kvaliteter som er representert i de tre t`ene. I denne oppgaven ser jeg nærmere på den kreative klasse i distriktet, hvordan de bidrar i regional utvikling gjennom deres posisjon i regionale innovasjonssystemer, klynger og kunnskapsbaser. Innen regionale innovasjonssystemer bidrar den kreative klasse med forskning og undersvisning, samt arbeid innen kunnskapsintensive industrier. Den kreative klasse og steder som gjør det godt innen toleranse, talent og teknologi tiltrekker seg høyt utdannede, kreative og kunnskapsrike mennesker som igjen bidrar til økonomisk vekst gjennom tiltrekkingen av større bedrifter innen kunnskapsintensive - og kreative næringer. Ved å se på antallet for høyere utdannede mellom 16 og 74 år innen hver kommune i Norge uten bystatus, for så å sammenligne med samme tall for Norge generelt, har jeg funnet lokaliseringen til distriktets kreative klasse. Klassen er representert i alle kommunene som er undersøkt, men 26 kommuner ligger over landsgjennomsnittet. Ved å plassere disse kommunene på kartet ser en at alle kommuner har kystlinje, vidder eller fjell. Slik sett kan en si at kommunene ligger vakkert til med gode muligheter for å utnytte naturen for rekreasjon.
I et forsøk på å finne en forklaring ser jeg på utdanningsinstitusjoner, industri, pendling, flyttemotiver, kommunenes image og stedskvaliteter i forhold til den første t`en: toleranse, åpenhet og kultur. Fem kommuner har høyskole eller universitet, men kun fire har en lokaliseringsfaktor av akademiske yrker som støtter opp under en analytisk kunnskapsbase. Dette er nok til at Isaksens forklaringsfaktor, om at funn av den kreative klasse i distriktet kan forklares med at regionen har høyskole eller universitet, bekreftes i denne undersøkelsen. Industri som forklaringsfaktor kan kun benyttes på kommuner med større industribedrifter som sysselsetter over 100 arbeidstakere. Disse kommunene er preget av en syntetisk kunnskapsbase. Pendling er en sterk forklaringsfaktor, hvor en ser at 24 av 26 kommuner er innen for pendleravstand til bykommune, mens 19 kommuner er innenfor pendleravstand til storby. Flyttemotiver viser at den kreative klasse i distriktet har mer ren bolyst i sine begrunnelser en andre flyttere. De faktorene som bolyst aller sterkest er tuftet på, er de som kan knyttes opp mot de fysiske egenskaper ved stedet – frisk luft, lite støy, lite kriminalitet, lite trafikkfare, med gode fritidsmuligheter. Noe en ser hos de 26 kommunene som utpekte seg. Innen image har de fleste kommunene en god vei å gå, men sammen står åpenhet, image og kultur som en forklaringsfaktor for 23 av 26 kommuner. Disse kommunene kan en anta faller inn under den symbolske kunnskapsbasen.
Avslutningsvis ser jeg på hvilke kommuner som tiltrekker seg de forskjellige segmentene av den kreative klasse, i forhold til hvilken kunnskapsbase kommunen domineres av. Dette er oppsummert i tabell 4.10. | en_US |
