Utnyttelse av nasjonalt handlingsrom : med fokus på terskelverdi i offentlige anskaffelser

Abstract

Temaet for denne studien er Norges utnyttelse av nasjonal handling knyttet til innføringen av de EU-direktivene som blir vedtatt i EØS. Studien er avgrenset til å se på innføringen av direktivene om offentlige anskaffelser av varer og tjenester. Terskelverdien i EØS på disse anskaffelsene er 1,6 millioner norske kroner. Valg av nasjonal terskelverdi blir benyttet som indikator på utnyttelsen av handlingsrommet, da EØS- verdiene kan overføres til nasjonal lovgivning eller det kan velges en nasjonal terskelverdi under EØS-verdien. Studiens problemstilling er todelt. Den første delen ser på de politiske motivene bak valget av nasjonal terskelverdi på 200 000 NOK i 2001, mens den andre delen ser på de politiske motivene bak hevelsen av nasjonal terskelverdi fra 200 000 kr til 500 000 kr i 2005. Målet er å utvikle en teori som kan øke vår forståelse om hvordan norske myndigheter tilpasser direktiver til nasjonale forholdene. Studien har en empirisk tilnærming og bygger på intervjuer med seks informanter med tyngde innenfor feltet. Det ble identifisert tre politiske motiver bak valget av nasjonal terskelverdi på 200 000 kr: konkurranse, stiavhengighet og funksjonalitet. Proporsjonalitetsprinsippet ble ytterligere identifisert som politisk motiv bak hevelsen av terskelverdien fra 200 000 kr til 500 000 kr. Valg av terskelverdi som indikator på utnyttelse av nasjonalt handlingsrom, har vist seg ikke å være tilfredsstillende i denne studien. Det er mange andre forhold som er kritiske for utnyttelsen av handlingsrom. Disse blir utelukket ved å bruke nasjonal terskelverdi som indikator. Valg av form i regelverket utgjør et kritisk forhold i denne studien. Et annet kritisk forhold er knyttet til det faktum at anskaffelsesdirektivene i utgangspunktet ble inkorporert. Negative tilbakemeldinger samt at politiske målsetninger ikke ble oppnådd, gjorde at myndighetene til en viss grad tvunget til å forenkle regelverket og tilpasse det til nasjonale forhold. Med andre ord var ikke utnyttelse av nasjonalt handlingsrom i anskaffelsesregelverket et resultat av en proaktiv stat, men heller et resultat av prøving og feiling. Uansett hvordan utvikling har skjedd, har studien utviklet en teori om at regelverket i dag et resultat av bruk av nasjonalt handlingsrom som er benyttet blant annet for å ivareta nasjonale aktører.