Arbeid til barnets beste for barn i asylmottak

Abstract

Et overordnet prinsipp i barnevernsarbeid er at man skal jobbe til barnets beste. Denne oppgaven diskuterer hvordan man kan arbeide til barnets beste overfor barn i en spesiell situasjon, nemlig barn bosatt i asylmottak. Barn i asylmottak er en utsatt gruppe i vårt samfunn, og det finnes mange utfordringer i arbeidet for denne gruppen. For å belyse noen av de viktigste utfordringene vil jeg ta for meg fire ulike perspektiver som hver for seg er viktige brikker i arbeidet til barns beste for barn i asylmottak. Disse fire ulike perspektivene er juss, kultur, tiltak og kommunikasjon. Når det gjelder juss, definerer Lov om barneverntjenester begrepet ”barnets beste”, og gir barneverntjenesten retningslinjer på hvordan man kan vurdere hva som er barnets beste. I den juridiske vurderingen av barnets beste spesielt for barn i asylmottak må man ta hensyn til at dette er barn som har levd hele sitt liv under andre forhold, med andre verdier, normer og retningslinjer enn i Norge. Jeg vil vise hvordan dette gjør den juridiske vurderingen av barnets beste til en utfordring for barneverntjenesten. Når det gjelder kulturperspektivet, er kulturkompetanse og kultursensitivitet spesielt sentralt i arbeidet til barnets beste for barn i asylmottak. Barna er sosialisert inn i en annen kultur, og kunnskap om kultur, hvordan man vektlegger og tar hensyn til kultur blir avgjørende for om vi klarer å finne løsninger som er til barnets beste. Med kulturperspektivet vil jeg vise at det er viktig å være oppmerksom på kulturforskjeller og hvordan disse kan påvirke vårt arbeid, og jeg vil vise hvordan man kan møte denne utfordringen på en god måte. Mange av barna vi møter i asylmottak er utsatt for ulike typer risiko som kan skade barnas fungering og utvikling. Barna og familiene har ofte behov for hjelp i form av ulike tiltak barneverntjenesten kan sette inn. Tiltak sees på som forebyggende arbeid for å redusere risikofaktorer i barns oppvekst. En utfordring er å tilpasse tiltakene til den situasjonen barn i asylmottak befinner seg i, og ta hensyn til etnisitet, kultur, og også usikkerheten rundt barnas oppholdstid i Norge. Jeg vil vise hvordan ulike typer risiko kan skade barnas fungering og utvikling, og hvordan ulike tiltak kan virke forebyggende for barn i asylmottak. Til slutt ser jeg på kommunikasjon som er selve grunnsteinen i arbeidet til barnets beste. Kommunikasjon gir oss mange utfordringer i forhold til barn og familier i asylmottak, og det er vanskelig å oppnå fullt ut god og vellykket kommunikasjon i relasjoner hvor det i mange tilfeller ikke finnes felles språk både verbalt og nonverbalt. Jeg vil vise hvilke utfordringer vi kan stå overfor i interkulturell kommunikasjon, og se på hvordan vi kan oppnå bedre kommunikasjon med ulike hjelpemidler. Samtidig som disse fire ulike perspektivene gir oss ulike utfordringer i arbeidet til barnets beste for barn i asylmottak, er det også viktig å se sammenhengen mellom disse. Hovedmålet med oppgaven er å vise at perspektivene utgjør viktige brikker i en helhetlig prosess for å nå en god forståelse av hva som er til barnets beste for barn i asylmottak. Mangler en av brikkene i prosessen vil den helhetlige vurderingen av barnets beste svekkes, og dette kan føre til at barna som lever i asylmottak, og som har store hjelpebehov ikke får nødvendig og tilrettelagt hjelp som er tilpasset barnets individuelle behov. Oppgaven bruker mange eksempler til å vise at kunnskap om forholdet mellom de forskjellige perspektivene jeg diskuterer kan være nyttig i barneverntjenestens arbeid overfor barn i asylmottak.