| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne masteroppgaven var min interesse for hvordan samhandling kan forstås. Samhandling i tjenesteyting er omtalt i flere statlige reformer de siste tjue årene. Samhandling er ikke noe enkelt begrep å definere da det blir brukt på ulike måter, som vitenskapelig teoretisk begrep, politisk begrep og praktisk begrep. Mulighetene til å belyse samhandling var mange, jeg valgte å fokusere på samhandling mellom tjenesteytere i
Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), på kommunalt nivå og tjenesteytere i Psykisk
helsevern barn og unge (BUP), på spesialisthelsetjeneste nivå. Det retter mitt fokus mot samhandling som praktisk begrep, men jeg måtte også søke forståelse for de andre bruksområdene i arbeidet. Valgt målgruppe, barn med mulig og diagnostisert Asperger syndrom, belyser at ansatte med lik og ulik faglig forankring, ansatt i ulike tjenester på ulike nivå, må ta hverandres holdninger og handlinger i betraktning for å få til gode forløp for barna. Et forløp vil si den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør barns møte med ulike deler av tjenesteapparatet.
Problemstilling: Hvordan forstår ansatte ved PPT og BUP, som jobber med barn med mulig og diagnostisert Asperger syndrom, god samhandling? Underspørsmål: Hvilke faktorer mener de fremmer og hemmer god samhandling? Teoridelen tar for seg relasjonell tenkning, som innebærer å søke forståelse for atferd ut fra gjensidig påvirkning mellom mennesker. Begreper fra Gregory Batesons (2005) kommunikasjonsteori er sentral. Hans begreper kart og terreng, informasjon, symmetriske og komplementære relasjoner, kontekst og nivå i kommunikasjonen beskrives. Kompleksitetstenkning formidlet av Ralph D. Stacey (2008) omhandler teorien om komplekse responderende prosesser. Det relasjonelle menneskesynet er sentralt, og teorien tar inn i seg at
resultat av samhandling mellom mennesker prinsipielt er uforutsigbart. Kvalitativ metode ble tatt i bruk. Utvalget består av 11 ansatte i tre ulike PP- tjenester og to
ulike BUP klinikker. Intervjuene ble transkribert og kategorisert. Empirien blir i avhandlingen gjengitt gjennom utstrakt bruk av sitater både i presentasjon og drøfting av empiri. Jeg har hatt en hermeneutisk fortolkende tilnærming til arbeidet. Avhandlingen er preget av mange
spørsmål som jeg søker refleksjon rundt.
Informantenes uttalelser om god samhandling, og hva som fremmer og hemmer den gode samhandlingen, ble først sortert i sju kategorier som jeg igjen samlet under overskriftene relasjonskvalitet, kommunikasjon og avklaringer i drøftingen.
Gjensidighet er sentralt i samhandlingsbegrepet, sentralt i gjensidig anerkjennelse er ideen om likeverd. Flere informanter uttalte at likeverdighet og jevnbyrdighet er sentralt for at
samhandlingen skal være god for tjenesteyterne. Samhandling mellom tjenesteytere er knyttet til en felles utfordring. Tid til å møtes slik at tillit, trygghet, respekt og anerkjennelse kan
utvikles blir omtalt som sentralt punkt for god samhandling. I slike møtepunkt, både formelle og uformelle, kan partene innlemme hverandre og skape forutsetninger for god samhandling.
Informantenes forståelse tyder på at kvaliteten på relasjonen, mellom tjenesteytere som arbeider med samme barn, vil påvirke tjenestene som ytes.
Kommunikasjon mellom mennesker er uensartet og mangfoldig. Den enkeltes oppfattelse og tolkning er ukjent for andre inntil den gjøres kjent. Språk er en handling, en talehandling, som sammen med den analoge kommunikasjonen bidrar til at partene kan forstå hverandre.
Informantenes utsagn synliggjorde at den enkeltes kommunikasjonshandlinger er svært sentrale for om samhandlingen oppleves som god. Hver enkelt har mulighet for å påvirke kommunikasjonen på ulike nivå, gjennom kommunikasjonen får samhandlingsprosessen retning.
Det å avklare forventninger, mål, roller og ansvar er sentralt for at handlingene tjenesteyterne gjør skal stå i forhold til hverandre. Forhandlinger og avklaringer kan ikke gjøres en gang for alle, sosial interaksjon er levende prosesser i nåtid. Gjennom analysen ser jeg klart at
informantene både fra PPT og BUP uttrykker at det å jobbe sammen i prosess er god
samhandling. Prosessen gir gjensidig informasjon som igjen påvirker handlingene. Det uavklarte hemmer god samhandling i følge informantene.
Relasjonell forståelse fordrer at enhver tjenesteyter tar sine egne holdninger og handlinger med i betraktning når de jobber mot målet med samhandlingen. Tjenesteytere har mulighet for å påvirke handlingene sine slik at står i forhold til hverandre. Ledere i PPT og BUP styrer
ikke samhandlingen i hvert enkelt tilfelle, det er det enkeltmennesker som gjør gjennom sine valg og handlinger. Arbeidet har fortalt meg at den enkelte tjenesteutøver har et stort ansvar
for å fremme god samhandling. | en_US |
