| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne oppgaven har vært å belyse tema kropp og identitet i puberteten.
Tittel på oppgaven er: En studie av 12 åringers identitet og kropp i puberteten.
Problemstillingen er: Hvordan opplever 12 åringer seg selv og sin kropp i pubertetsutviklingen?
Denne masteroppgaven bygger på en kvalitativ studie. Arena for feltarbeidet var en skole der jeg hentet informanter fra en 6. klasse, der jeg studerte både guttene og jentene. Metoder jeg har brukt i min forskning har vært intervju, gruppesamtaler, observasjoner og elevene har kunnet skrive anonyme lapper til meg. Formålet med oppgaven har vært å få tak i den enkeltes 12 åring opplevelse med egen kropp og identitet i puberteten. Studiet er basert på en fenomenologisk tilnærming.
Ikke alle elevene i klassen hadde kommet i puberteten. Ingen av guttene hadde noen synlige pubertetstegn. Guttene var opptatt av å leke og få oppmerksomhet igjennom å være morsomme da de var sammen som gruppe. I de individuelle intervjuene kom det fram at de ikke hadde så mange tanker om egen kropp utenom å prestere i idrett. Noen få av jentene hadde kommet langt i puberteten, halvparten var i starten og den andre halvparten hadde enda ikke kommet i puberteten. Det er de jentene som er i en gryende start av puberteten som har fått størst plass i min studie. De erfaringene de kan fortelle fra puberteten er at de opplever mye som ekkelt, uforutsigbart og at følelsene svinger. De viser også at de er usikre igjennom å søke etter bekreftelse fra både meg og jevnaldrende. Det kommer tydelig fram i mitt materiale at det er viktig å ha sin egen stil i forhold til klær og utseende. Jeg peker på hvordan dette ytre kan være et middel for å oppnå kontroll i en tid der mye er uforutsigbart. Jeg drøfter disse resultatene i lys av at vi lever i en moderne tid der det stilles store krav til den enkelte om å selv ta ansvar for eget liv. Tiden vi lever i verdsetter det å være tynn for jenter mens for gutter er det muskler som gjelder. Ved å komme i puberteten fører det jentene lenger vekk fra dette idealet mens guttene kommer nærmere. Et sentralt perspektiv i oppgaven er Maurice Merleau – Ponty sin filosofi om hvordan vi alle gjennom kroppen vår erfarer, sanser og er i verden. Ved å komme i puberteten forandres kroppen og med det endres også de tankene en har om seg selv og egen identitet.
Mitt materiale peker mot at mange av 12 åringene opplevde at de var i en mellomfase i livet der de verken følte seg som barn eller som voksen. Jeg har drøftet dette i perspektiv av Arnold van Gennep sin teori om overgangsriter og Victor Turner og den liminale fase.
I studiet fikk jeg observere elevene i samhandling med hverandre. Jentene pratet mye om andre sine kropper og utvikling, enn seg selv. De kunne heller ikke vise seg nakne for hverandre. Jeg kunne se hvordan de hele tiden prøvde å lære seg selv å kjenne igjennom den andre. Jeg drøfter det relasjonelle i lys av Anne – Lise Løvlie Schibbye sin relasjonsforståelse. 12 åringene søkte hele tiden bekreftelse og anerkjennelse, men det var vanskelig for dem å gi anerkjennelse tilbake da de var usikre og sårbare i forhold til egen kropp og identitet. Materialet mitt peker mot viktigheten av at disse unge menneskene i en gryende pubertetsutvikling har noen voksne de kan prate med, og som gir de anerkjennelse for den de er uavhengig av hvordan de uttrykker og oppfører seg. | en_US |
