Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorElverhøi, Ingunn Frydenlund
dc.date.accessioned2012-01-27T08:32:16Z
dc.date.available2012-01-27T08:32:16Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/145127
dc.description.abstractFor å gi oppgaven et godt grunnlag har jeg arbeidet ut i fra denne problemstillingen: Hvilke relasjoner oppleves som viktige for enslige mindreårige i deres hverdag og hvordan påvirker dette deres identitet/tilhørighet? Hovedtemaet Sosialisering og identitet behandler jeg ved å beskrive teoriene til Mead og Höem. Identitet skapes gjennom sosiale prosesser, i samspill med andre og ved at de internaliserer andres verdier og holdninger. Disse utvikles ved både å påvirke og bli påvirket. Identitet er stadig i bevegelse. Videre kan sosialiseringen settes inn i en sosialiseringsmodell, hvor ulike sosiale enheter har ulike verdier og formål. I dette kapittelet kommer det frem ulike sosialiseringer informantene har hatt før de kom til Norge og hvilke de har hatt etter ankomsten. Jeg vil se på i hvilken grad informantene tar med seg verdier og normer fra sosialisering i barneårene og inn i ny sosialisering. I hvilken grad er kultur viktig? Og hvor stor betydning har fellesskap for informantene? Svarene varierer fra informant til informant, men alle trekker frem at barneårene med familien er viktig og dette preger dem videre. Samtidig påpeker de det som viktig å tilpasse seg majoritetssamfunnet. Det andre hovedtemaet er Signifikante andre, et begrep som blir viktig ut i fra sosialisering og identitet og kan ha en stor betydning for individet. Derfor drøftes dette i et eget kapittel. Det handler om de nære relasjonene til informantene. Enkelte personer blir viktigere enn andre i et menneskes liv. Hvem og hvorfor? For de fleste er det foreldre som blir den signifikante andre. De enslige mindreårige asylsøkerne er i en spesiell situasjon ved at de bor i eksillandet uten foreldrene sine. Noen av informantene har kontakt med familien i hjemlandet, andre ikke. Uavhengig av dette fremstår foreldre eller familie fortsatt som deres viktige andre, signifikante andre. Men vil det være noen personer som blir like viktig for guttene i Norge? Hvem blir så det? Og hvorfor? Det jeg fant var at ingen kan erstatte deres familie, men alle nevner enten lederen for bofellesskapet, andre ansatte eller noen fra barnevernet som betydningsfulle. Siste hovedtema i oppgaven er ‖Det mangler et bein‖- Identitet. De to første kapitlene bygger opp til dette kapittelet. Her kommer det frem hvordan informantene oppfatter seg selv og utfordringer de møter samfunnet som minoritetsgruppe. Informantene har en kultur og et språk som er annerledes enn majoritetssamfunnet i Norge. Dette tar de med seg inn i ny sosialisering, men hva ønsker de å ta med seg videre fra det foreldrene har gitt dem i oppdragelsen og i samfunnet de har levd i tidligere? Alt dette er med å påvirke tilhørigheten og identiteten guttene får, eller ønsker å ha. Informantenes etniske identitet sitter dypt, samtidig forandres og påvirkes deres identitet både av minoritets- og majoritetssamfunnet og noen av dem føler seg dratt i to retninger. Oppgaven starter med et metodekapittel der begreper innen forskningsmetode blir beskrevet og jeg viser til hvilke utfordringer jeg har møtt gjennom forskningen. Metoden jeg har brukt er kvalitativ, jeg har utført kvalitative intervju, og gir empiri til oppgaven. Jeg benyttet meg av intervju- guide og lydopptaker. Intervjuene er av fire gutter fra Afghanistan som har bodd i Norge mellom to til syv år. Informantene er mellom 18 og 23 år. Før hovedtemaene har jeg et kapittel som legger frem bakgrunnen og situasjonen til de enslige mindreårige asylsøkerne. Dette for å gi et innblikk av hva informantene har vært igjennom og utfordringer etter ankomst. Oppgaven er inndelt slik at hovedtemaene har hvert sitt kapittel, Jeg har flettet teori og empiri underveis. For å analysere empirien har jeg brukt to hovedteoretikere, Georg Herbert Mead som beskriver identitet og Anton Höem som beskriver sosialisering. Hensiktet med arbeidet mitt er å få frem perspektivene til informantene Derfor har jeg tatt med deres egne opplevelser og oppfattelser i forhold til hovedtemaene jeg har. I slutten av oppgaven har jeg en sammenfatning og konklusjon.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.titleMellom to verdener : om enslige mindreårige gutter fra Afghanistan : relasjons- og identitetsbyggingno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Social work: 360no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel