• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge
  • View Item
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Bør vi implementere observasjon som metode i barnevernfaglig arbeid?: En studie av seks kommunale barnevernsarbeideres tanker og holdninger rundt deres arbeidshverdag og bruk av metodisk arbeid.

Nansdal, Benedicte Haugene
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Masteroppgave Helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge Benedicte Haugene Nansdal Vår 2012.PDF (1.313Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/145147
Date
2012
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge [92]
Abstract
Den kommunale barneverntjenesten mottar mye kritikk for å ha grepet for hardt inn i familier,

og for å ha grepet for sent inn i familier. Antall meldinger til barneverntjenestene øker fra år

til år, ressursene som tilføres øker ikke i samme tempo. Øyvind Kvello utga i 2007 boken

”Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling”. I denne boken la han frem et

observasjonsverktøy, en egen metode for saksbehandlere i barneverntjenesten. Med dette

verktøyet kunne ansatte selv arbeide metodisk igjennom systematisk observasjon av barnet i

sine naturlige omgivelser og relasjoner. Målet var et mer faglig grunnet arbeid og en mer

spisset og korrekt konklusjon for det enkelte barn, som igjen kunne medføre et mer effektivt

barnevern. Mine egne erfaringer fra kommunalt barnevernsarbeid, samt samtaler med andre

innenfor feltet, ga meg inntrykket av at metoden enda ikke var godt implementert i

barneverntjenestene, tross stor satsning over det ganske land.

I dette studiet utføres seks kvalitative dybdeintervjuer med saksbehandlere i

barneverntjenesten, informantene representerer fire ulike kommuner i Norge. I gjennom

presentasjonen av funnene i kapittel 4 får vi høre om saksbehandlere med ulike tanker, og

med stor fagkompetanse. Vi får innblikk i en utfordrende arbeidshverdag, og prioriteringer

som må gjøres. Tross ulik fagkompetanse og ulike metodiske kunnskaper, viser det seg at

praksisen informantene utfører er nokså lik. Igjennom fenomenologisk-hermeneutisk analyse ser vi at gjennomført bruk av metode, i

majoriteten av saker, er nærmest ikke-eksisterende. Vi får innblikk i en rekke utfordringer, og

innrømmelser i forhold til arbeidshverdagen. Tross lovhjemmel om at barn skal høres, er det

svært varierende i hvor stor grad det gjøres, og i noen tilfeller om det gjøres. Om observasjon som metode bør benyttes i barneverntjenesten, gis det ikke noe entydig svar

på. Informantene er opptatt av å se barna, men gjør det ikke i det omfang en slik metode

krever. Oppgaven konkluderes med å stille en rekke nye spørsmål, blant annet om det kan la

seg gjøre å implementere metode i det hele tatt og eventuelt hvordan.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit