Kommunalt rusforebyggende arbeid med ungdom - fagpersoners erfaring og refleksjon

Abstract

Masteroppgavens hensikt er å få kunnskap om fagpersoners erfaring og refleksjon i det kommunale rusforebyggende arbeid med ungdom. Masteroppgaven er konsentrert rundt rusmidlet alkohol. Fagpersonene er helsesøster, barnevernspedagog, lærer, psykiatrisk, lege sykepleier og politi. Ungdommene det her dreier seg om er i ungdomsskolealder, altså fra 13- 16 år. Det er vesentlig å belyse hva fagpersonene ser som viktig og hensiktsmessig i sitt arbeid for å utsette alkoholdebut, samt å holde nede konsumet. Det er også satt fokus på hvilke utfordringer fagpersonene møter i dette arbeidet. Oppgaven tar for seg hva tidlig debut med alkohol kan medføre for ungdom og presentasjon av aktuelle undersøkelser om ungdom og rusmidler. Det vises til politiske føringer som vektlegger rusforebyggende arbeid. Her med spesiell interesse rettet mot kommunene. Forebyggingsperspektivet er på ulike nivå med henblikk på foreldrerollen, ungdommenes fritidsarena og skolen. Risiko og beskyttelse er viktige faktorer å ta hensyn til i møte med ungdommene og i utøvelsen av det forebyggende arbeidet. Samtalen og det å møte ungdommene, er vesentlig for å utøve et forebyggende arbeid. I tillegg er fagpersonenes samarbeid med foreldrene og hverandre, vesentlige faktorer i arbeidet. Den empiriske undersøkelsen er basert på et kvalitativt intervju som metode, og har en fenomenologisk – hermeneutisk tilnærming. Seks fagpersoner som arbeider med ungdom i kommunen er intervjuet. Analyseprosessen har blitt foretatt med støtte fra Erlandson, Harris, Skipper & Allen (1993), hvor sortering, nedbryting til meningsbærende enheter og kategorisering, er viktige prinsipper. Undertegnedes egen rolle er belyst da studien er utført innenfor egen kommune og i eget felt. Resultatet fra undersøkelsen viser at fagpersonene ser på rusforebygging som både viktig og utfordrende. De problematiserer enkelte foreldres legalisering av at ungdom drikker alkohol før fylte 18 år. Argumentasjonen for legalisering er ofte begrunnet i tradisjon og kultur i bygda. Fagpersonene understreker foreldrenes rolle som viktig i det rusforebyggende arbeidet. Det er gode arenaer for samarbeid rundt ungdom i kommunen, men ikke alle fagpersonene i denne undersøkelsen er like mye inkludert. Fagpersonene fremhever tverrfaglig samarbeid som viktig for å lykkes med det forebyggende arbeidet. De er opptatte av å identifisere og styrke ungdommer med risikofaktorer samt identifisere og aktivere ungdommers sterke sider. Behov for meningsfull aktivitet fremheves. Skolen er en viktig arena, for å styrke ungdommers sosiale kompetanse, og er på denne måten betydningsfull også innenfor rusforebygging. Dette arbeidet er en del av helheten når det gjelder arbeid med ungdom, og spesielt viser fagpersonene til arbeid for å fremme god psykisk helse. Den gode dialogen med ungdommene fremheves som viktig, men enkelte fagpersoner strever med å komme i posisjon. Felles for fagpersonene i studien er at de snakker om ungdom på en måte som vitner om engasjement og et genuint ønske om å være til hjelp for dem. Viktige tema for videre utforskning er betydningene av bygdekultur, foreldreengasjement og tverrfaglig samarbeid.