| dc.description.abstract | Denne artikkel brukes betegnelsen perfekt marked som likeverdig med fullkomment marked. Begrepet perfekt marked bør ikke blandes sammen med begrepet frikonkurranse, da sistnevnte egentlig bare betyr at offentlige myndigheter ikke griper inn i prisdannelse og markedets funksjonsmåte ellers. Fri konkurranse er således i utgangspunktet bare en av forutsetningene for modellen for det perfekte marked.3
Perfekt konkurranse i en markedsøkonomi betyr at i alle markeder har de enkelte selgere (produsenter og forhandlere) svært små markedsandeler og tilpasser seg som pristagere. Hvis man ser seg rundt i moderne markedsøkonomier, så ser man at selgersiden vanligvis har betydelige markedsandeler og driver en aktiv prispolitikk. Det kan derfor virke unødvendig å påpeke at perfekte markeder ikke er noe fremherskende fenomen, hvis det i det hele tatt forekommer. Når det likevel kan være viktig å ta det opp, så skyldes det at frikonkurranse betegner et politisk paradigme (liten offentlig forvaltning og minst mulig regulering av markeder), som er begrunnet i den teoretiske modell for perfekte markeder (PKM-modellen). ”Frikonkurranseparadigmet” (egentlig paradigmet om perfekt konkurranse) gir inntrykk å ha en teoretisk relevans, som det ikke er empirisk dekning for.
Det er vanlig å påstå at offentlig tjenesteproduksjon er lite kostnadseffektiv sammenlignet med firma i privat sektor. Denne påstand er vanligvis ikke basert på empirisk dokumentasjon. Påstanden er begrunnet i misforstått teoretisering. Tjenesteytende enheter i offentlig forvaltning oppfattes som monopolbedrifter, som underforstått misbruker sin monopolmakt. Tjenesteytende enheter i privatsektor derimot fungerer i henhold til teorien/modellen for det perfekte konkurransemarked og er derfor per definisjon kostnadseffektive. Man foretar derfor en slags sammenligning mellom den faktiske effektivitet i offentlig forvaltning med en teoretisk modell for effektiviteten i privat sektor.
I det efterfølgende vises det at forutsetninger for eksistensen av perfekte markeder ikke er oppfylt. Det samme gjelder også generell likevektsteori, - kfr avsnitt 3. Det betyr at man i praksis står overfor imperfekte markeder (monopolistisk konkurranse og oligopol), - kfr avsnitt 4. Baumol & Blinder (2012), side 171, der det hevdes:Perfect competition is far from the typical market form in the US economy. Indeed, it is quite rare. Pure monopoly – literally one firm – is also infrequently encountered. Most of the products you buy are no doubt supplied by oligopolies or monopolistic competitors.
Firmaene i slike markeder driver strategisk prispolitikk med sikte på økt profitt og/eller økte markedsandeler. Prisene i slike markeder avspeiler derfor ikke det langsiktige kostnadsoptimale prisnivå
Det er et sterkt politisk press ikke minst fra næringslivet selv og dets organisasjoner for konkurranseutsetting, dvs bruk at private underleverandører for offentlig betalt produksjon. Næringslivets påstand er at private firma er mer effektive enn forvaltningen, slik at økt bruk av private underleverandører kan det lede til redusert ressursforbruk. Hvis vi ser i øynene at disse firma operer i imperfekte markeder så er en slik påstand ikke sannsynlig rent teoretisk. Det foreligger efterhvert en del erfaringer som viser at man generelt ikke oppnår ressursbesparelser. Det synes også å gjelde i de tilfeller der private underleverandører opprettholder den forønskede kvalitet på produksjonen eller tilbyr like gode lønns- og arbeidsbetingelser for de ansatte. I et langsiktig perspektiv kan det derimot være grunn til å tro at utstrakt bruk av private underleverandører vil føre til et høyere ressursforbruk (om kvalitet, samt lønns- og arbeidsbetingelser ikke skal forringes). | nb_NO |
