Ergoterapeutens bidrag i hverdagsrehabilitering innen psykisk helsearbeid i kommunen

Abstract

Norsk sammendrag; Hensikten med denne studien er å bidra til å utvikle kunnskap om hverdagsrehabilitering innen psykisk helsearbeid, samt kunnskap om ergoterapeutens faktiske og potensielle rolle og bidrag innenfor hverdagsrehabilitering for mennesker med psykiske lidelser. Det er benyttet kvalitativ metode i studien, og en eksplorativ og deskriptiv tilnærming. Eksplorativ fordi det finnes lite litteratur om hverdagsrehabilitering knyttet til psykisk helsearbeid, og deskriptiv fordi det gir mulighet for åpne og nyanserte beskrivelser fra informantene. Videre er det benyttet en fenomenologisk-hermeneutisk forståelse. Det fenomenologiske perspektivet brukes for å kunne gi presise beskrivelser av informantenes opplevelser og erfaringer knyttet til hverdagsrehabilitering, psykisk helsearbeid og ergoterapeutens bidrag. Mens hermeneutikken har gitt mulighet for en dypere forståelse for informantenes bidrag gjennom fortolkning av datamaterialet. Det er foretatt et strategisk utvalg av ti informanter hvor alle er ergoterapeuter. De arbeider eller har erfaring fra arbeid innen psykisk helsearbeid og/eller har kunnskap om hverdagsrehabilitering. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av semistrukturerte kvalitative intervju. Studiens data er empiriske og Malteruds modell for kvalitativ innholdsanalyse er benyttet. Funnene i studien er samlet i fire hovedkategorier; hverdagsrehabilitering, sentrale momenter ved hverdagsrehabilitering, aktivitet versus passivitet og ergoterapeuter ser vitenskapelig på hverdagsaktiviteter. Det beskrives at det allerede finnes et rehabiliteringsfokus innen psykisk helsearbeid i kommunene, men at det har kommet i skyggen av et stort fokus på pleie og omsorg. Derfor ønskes en større tyngde på hverdagsrehabilitering med fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid i fremtiden. Målgruppen anses å være alle med psykiske lidelser, men i denne studien henviser informantene hovedsakelig til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Hovedmålet for hverdagsrehabilitering for mennesker med psykiske lidelser vil være å forebygge psykoser og innleggelser. Det legges stor vekt på at alt arbeidet skal gjøres i samarbeid med bruker, og med respekt for den enkelte og menneskeverdet. Noe av det mest betydningsfulle helsepersonell kan bidra med i denne sammenheng er å formidle et håp om at forandring er mulig. Hjelp til selvhjelp i form av empowerment anses som viktig for å kunne hjelpe mennesker til å mestre hverdagen og oppleve kontroll over eget liv. Videre er fokus på at betydningen av det selvfølgelige hverdagslivet og de ordinære hverdagsaktivitetene må ha et sentralt aspekt i dette arbeidet. Mange med psykiske lidelser er ensomme og isolerer seg, så det å ha et sosialt nettverk og forsøke å finne sosiale arenaer er noe av det mest elementære. Her kan pårørende i mange tilfeller være en viktig og ubenyttet ressurs. Mange av momentene som knyttes til hverdagsrehabilitering i studien, kan relateres til recovery/bedringsprosesser. Ergoterapeuter anses å ha en helt sentral rolle i arbeidet med hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring. Deres kunnskap om, forståelse for og bruk av aktivitet viser seg å være en god tilnærming til mennesker med psykiske lidelser. I denne sammenheng vises det til betydningen av aktivitetsanalyser for å kunne oppnå denne kunnskapen. Videre trekkes spesielt ergoterapeuters helhetlige tankegang med samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser frem, samt deres systematiske kartlegging, vurderinger og intervensjoner.

English abstract: The purpose of this study is to contribute to developement of knowledge about everyday rehabilitation in mental health, as well as knowledge about occupational therapist actual and potential role and contribution within everyday rehabilitation for people with mental illness. The method of the study is qualitative and the approach is exploratory and descriptive. Exploratory because there is little literature on everyday rehabilitation related to mental health, and descriptive because it allows open and nuanced descriptions from the informants. Further on it uses a phenomenological-hermeneutic understanding. The phenomenological perspective is used to provide precise descriptions of the informants' experiences related to daily rehabilitation, mental health and occupational therapists contributions. While hermeneutics has provided the opportunity for a deeper understanding of the informants' contributions through the interpretation of the data. A strategic sample of ten informants have been made, all of which are occupational therapists. They work or have experience of working in mental health and/or have knowledge of everyday rehabilitation. The data collection was conducted using semi-structured qualitative interviews. The study data are empirical and Malteruds model for qualitative content analysis was used. The findings of the study are contained in four main categories: everyday rehabilitation, significant aspects of daily rehabilitation, activity versus passivity and occupational therapists scientific look at everyday activities. It is described that there is already a rehabilitation focus in community mental health services, but it has been overshadowed by a major focus of care. Therefore a greater emphasis on everyday rehabilitation, with a focus on prevention and health promotion in the future, is desired. The target group is considered to be all mental disorders, but in this study informants refer mainly to people with severe psychiatric disability. The main objective of everyday rehabilitation for people with mental illness will be to prevent psychosis and hospitalizations. It is emphasized that all the work will be done in cooperation with the user and with respect for the individual and human dignity. One of the most significant things health care professionals can contribute is to convey a hope that change is possible. Self-help in the form of empowerment is considered important to help people cope with everyday life and experience control over their own lives. Furthermore, focusing on the importance of the obvious everyday life and the ordinary everyday activities must be a central aspect of this work. Many people with mental illness are lonely and isolated, so having a social network and attempting to find social venues are some of the most elementary. Next of kins can in many cases be an important and untapped resource. Many of the factors associated with daily rehabilitation in the study, may be related to recovery. Occupational therapists are considered to have a central role in everyday rehabilitation and everyday coping. Their knowledge, understanding and use of activity turns out to be a good approach to people with mental disorders. In this context, reference is made to the importance of activity analysis in order to obtain this knowledge. Furthermore are particularly occupational therapists holistic thinking with the interaction between person, task and environment highlighted, as well as their systematic mapping, assessments and interventions.