Fenomenet håp i bedringsprosesser innen psykisk helsearbeid - en teoretisk plassering og empirisk granskning

Abstract

Norsk sammendrag. Hensikt: Hensikten med denne studien har vært å søke dybdekunnskap om fenomenet håp og undersøke håpets drivkraft i bedringsprosesser innen psykisk helsearbeid. Håp er et komplekst fenomen. Det er derfor viktig å forstå hvilke prosesser som kan nære håpet. Metode: Studiens teoretiske rammeverk er litteratur knyttet til forståelsen av håp, bedring og bedringsorientert psykisk helsearbeid. Videre er det gjort en kvalitativ undersøkelse, hvor fokusgruppemetoden er benyttet. Metoden karakteriseres av et dialogisk og granskende preg, med et ”bottom-up-perspektiv”. Tilnærmingen til analyseprosessen er hermeneutiskfenomenologisk. Funn: Studiens funn er sammenfallende, og bekrefter håpets kompleksitet. Håp kan forstås som en drivkraft til å gå fremtiden i møte, til tross for krevende omstendigheter. Ulike individuelle og situasjonsbetingede faktorer spiller inn i opplevelse av håp. Håp kan næres i relasjonen mellom hjelper og den hjelpesøkende personen. Dette fordrer opplevelse av fellesskap i relasjonen. Hjelpere kan være ”bærere” av håpet når motløshet og fortvilelse dominerer hos den hjelpesøkende. Dette innebærer for fagpersonen å ha en genuin tro på at den hjelpesøkende vil komme ut av sin fastlåste situasjon. Målet er blant annet å bidra til at den hjelpesøkende finner nye handlingsmønstre som underbygger endring. Endringen sees som en prosess som må opprettholdes og vedlikeholdes. Konklusjon: Håp er en positiv drivkraft, som i møte med kriser er motivasjonsgivende. Håp kan assosieres med en underliggende bærebjelke i livet. Ofte innebærer håp å redefinere livsmening. Håp kan næres i relasjonen mellom hjelper og den hjelpesøkende personen, og er et av flere forhold som stimulerer til bedring.

English abstract. Purpose: The purpose of this study was to search depth knowledge of the phenomenon of hope and examine the power of hope in recovery processes in mental health care. Hope is a complex phenomenon. It is therefore important to understand the processes that can nurture the hope. Method: The theoretical framework is the literature related to the understanding of hope, recovery and recovery - oriented mental health care. Moreover, it has been made a qualitative study, where the focus group method is used. The method is characterized by dialogue and inquiry, with a “bottom - up perspective”. The approach of the analysis process is hermeneutic - phenomenological. Findings: The study's findings are consistent confirming the complexity of hope. Hope can be understood as a force to face the future, despite difficult circumstances. Various individual and situational factors influence the experience of hope. Hope can be nurtured in the relationship between the helper and the help - seeking person. This requires a feeling of togetherness between the persons involved. Helpers can be “carriers” of hope when discouragement and despair predominate in the help – seeking. This means for the helper to have a genuine belief that the help - seeking will come out of the challenging situation. The aim is among others to ensure that the help - seeking find new patterns that support change. The change is seen as a process that must be maintained. Conclusion: Hope is a positive force, which is a motivating factor when people meet crisis. Hope can be associated with an underlying cornerstone of life. Often hope involves redefining the meaning of life. Hope can be nurtured in the relationship between the helper and the help - seeking person and is one of several factors that stimulate recovery.