Samfunnsforståelse, integrering [og] psykisk helse. En kvalitativ undersøkelse om samfunnskunnskapsopplæringen for voksne innvandrere i introduksjonsprogrammet

Abstract

Norsk sammendrag: Denne masteroppgaven omhandler: Helsefremmende og psykisk helsearbeid for nyankomne flyktninger gjennom samfunnskunnskapsopplæring. Studien er et resultat av intervjuer relatert til tilretteleggingen av temaene Barn og Familie og Helse som er to av sju emner i samfunnskunnskapsopplæringen. Dataene er skapt på grunnlag av fire intervjuer med representanter for fire kommuner våren 2013. Dataene ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultatet viser at representantene som tilrettelegger samfunnskunnskapsopplæringen står i en kompleks arbeidshverdag som utrykker seg i et mangfold av praksiser. Sentralt i opplæringen er at de som tilrettelegger opplæringen har innsikt i og forståelse for deltagernes erfaring og kunnskap om det å leve et liv i eksil. Kommunens representanter oppleves generelt som positive og engasjerte i opplæringen, og uttrykker et idealistisk ønske om at undervisningen skal gi innsikt i norske samfunnsforhold og bidra til integreringsprosessen, mens realiteten delvis blir annerledes. For at programmet skal fremme den psykiske helsen til deltagerne, må det en bevisstgjøring av tilretteleggere og undervisere om hva som er brukernes behov i for å forstå det norske samfunnet og dermed styrke muligheten for integrering. En forutsetning for at samfunnskunnskapsopplæringen skal lykkes, er utviklingen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

English abstract: This master thesis is about: Health promotion and mental health care for newly arrived refugees through training in social studies. The study is the result of interviews focusing on organizing and teaching of the themes Child and Family and Health – which are two of the seven obligatory topics in the social studies for refugees. The data is created on the basis of four interviews with representatives from four Norwegian municipalities in the spring of 2013. The data is analyzed by using qualitative content analysis. The results show that the representatives who facilitate the social studies program have complex working days which express itself in a multiplicity of different practices. A central requirement in the running of the program is those who facilitate the training have insight into and understanding of the participants` experience and knowledge of how it is to live a life in exile. The municipalities` representatives are in general positive and committed to the program, and have an idealistic desire that the training shall give increased knowledge of Norwegian social conditions, while in reality there are obstacles for this to happen. For the program to promote the mental health of the participants, the facilitators must be conscious of what the users` needs are in order for them to understand the Norwegian society and thereby strengthening the possibilities for integration. A precondition for successful training in social studies is the development of multidisciplinary and inter-agency collaboration.